Hva vil statsråden gjøre for å redusere unødvendige og tidkrevende søknadsprosesser og andre byråkratiske krav for frivillige organisasjoner som arrangerer små og store idrettsarrangementer, og vil …

Hva vil statsråden gjøre for å redusere unødvendige og tidkrevende søknadsprosesser og andre byråkratiske krav for frivillige organisasjoner som arrangerer små og store idrettsarrangementer, og vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av statlige og kommunale krav med sikte på enklere, mer samordnede og forutsigbare prosesser for arrangørene?

Frivillige organisasjoner og idrettslag arrangerer hvert år tusenvis av små og store idrettsarrangementer over hele landet. Arrangementene skaper idrettsglede, aktivitet og fellesskap, og er samtidig viktige arenaer for rekruttering av barn og unge til idretten og for folkehelsen.
Jeg besøkte 8. august Oslo Triatlon, Nordens eldste triatlon, som har vært arrangert siden 1983. I år deltok om lag 1 500 utøvere, samtidig som rundt 250 frivillige bidro til gjennomføringen.
Arrangøren fortalte om omfattende og tidkrevende søknadsprosesser og stor usikkerhet knyttet til nødvendige tillatelser. Til tross for at søknadsprosessen ble startet flere måneder før arrangementet, kom enkelte nødvendige avklaringer først dagen før arrangementet skulle gjennomføres. Samt at dette gjøres hvert eneste år, så søknaden er godt kjent.
På dette tidspunktet hadde 1 500 deltakere meldt seg på, reise og overnatting var bestilt, og et stort antall frivillige var mobilisert. For en frivillig organisasjon innebærer en slik usikkerhet både økonomisk risiko og en betydelig belastning for dem som bruker fritiden sin på å skape aktivitet for andre.
Dette er heller ikke en problemstilling som bare gjelder Oslo Triatlon. Arrangører av både store og små idrettsarrangementer opplever stadig flere krav til søknader, dokumentasjon, tillatelser og rapportering fra ulike offentlige instanser. For mindre idrettslag og arrangementer, som ikke har en profesjonell administrasjon til å håndtere dette, kan belastningen bli særlig stor. Frivilligheten skaper enorme verdier for samfunnet. Det bør derfor være et mål at frivillige kan bruke mest mulig av tiden og ressursene sine på aktivitet og minst mulig på unødvendig byråkrati. Det offentlige bør være en tilrettelegger for frivilligheten og bidra til at nødvendige krav til blant annet sikkerhet kan ivaretas gjennom enkle, samordnede og forutsigbare prosesser.

Som minister med ansvar for frivillighetspolitikk, så er jeg opptatt av at det skal være enkelt å være frivillig. At gode rammevilkår er det viktigste virkemiddelet, gjelder ikke bare idretten, men frivillig sektor som helhet. Dette innebærer blant annet forutsigbar finansiering og enkle regelverk og ordninger. Departementet er derfor opptatt av frivillighetens perspektiver når det kommer til søknads- og godkjenningsprosesser. Vi ivaretar også frivilligheten i dialog med andre relevante myndigheter. Dersom frivilligheten selv peker på et konkret behov for forenkling av disse prosessene, er det i departementets interesse å se nærmere på dette.
Når det kommer til de prosessene representanten viser til, knyttet til politimessige forhold, brannsikkerhet, trafikkavvikling og bruk av offentlig grunn, er disse i hovedsak underlagt politiet og den enkelte kommune, og faller dermed utenfor Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområde.
Kultur- og likestillingsdepartementet legger til rette for idrettsarrangementer først og fremst gjennom gode rammevilkår for frivilligheten, blant annet finansieringen av norsk idrett gjennom spillemidlene. Det er i hovedsak gjennom disse tilskuddene, fremfor egne søknadsordninger for det enkelte arrangement, at staten bidrar økonomisk til at idrettslag og særforbund kan arrangere idrettsarrangementer. Spillemiddelordningen er bred, enkel og lite byråkratisk, og er en ordning idretten kjenner svært godt. I tillegg forvalter departementet to tilskuddsordninger som bidrar til at arrangementer kan bli gjennomført: én for internasjonale mesterskap på europa- og verdensmesterskapsnivå for seniorer med begrensede kommersielle inntektsmuligheter, og én for arrangementer for idrett og fysisk aktivitet for personer med funksjonsnedsettelser.
Regjeringen har gjort flere grep som bidrar til forenkling, blant annet forskriftsfesting av tilskuddsordninger, flerårige tilskudd og økt bruk av Frivillighetsregisteret som inngangskriterium i ordninger for frivillig sektor. Menon Economics kartla våren 2026, på vegne av Lotteri- og stiftelsestilsynet, dokumentasjonskrav for frivillig sektor ved søknad og rapportering på statlige og ikke-statlige tilskuddsordninger. Kartleggingen viser store variasjoner i dokumentasjonskrav både mellom forvaltere og mellom enkeltordninger, også innenfor staten. Departementet vil i samarbeid med de andre sektordepartementene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og sektoren følge opp funn og anbefalinger fra rapporten.