Hva vil statsråden gjøre for at Nav-ansatte i arbeidet med utmåling av sosialhjelp, som omtales som «ute av kontroll», kan uttale seg uten fare for egen jobb?

Hva vil statsråden gjøre for at Nav-ansatte i arbeidet med utmåling av sosialhjelp, som omtales som «ute av kontroll», kan uttale seg uten fare for egen jobb?

I Dagbladets papiravis lørdag den 8. august er det oppslag om en NAV-ansatt som uttaler seg om sosialhjelp. Vedkommende ønsker å være anonym, mener debatten så langt bare skraper i i overflaten av et system som er «ute av kontroll».
Saksbehandleren mener problemene er likt fordelt over hele landet, at det er stor frustrasjon på de ulike Nav-kontorene. Det er bekymringsfullt at det uttales at ingen tør ta bladet fra munnen i fare for egen jobb.
Statsråden understreker i sitt svar til Dagbladet at kommunene har betydelig handlingsrom til å utøve skjønn i beregning av sosialhjelp til livsopphold.

Representanten viser til oppslag i Dagbladet 8.august 2026 der en Nav-saksbehandler uttaler seg om sin frustrasjon over tilfeller der Nav-kontoret har gitt enkelte brukere høye pengebeløp i økonomisk stønad etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Saksbehandleren viser bla. til eksempelet som Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten (H) beskriver i Dagbladet 29. juli 2026, og hevder at det er en utbredt frustrasjon blant ansatte knyttet til slike tilfeller.
Det er vel kjent og praktisert i Norge at alle har rett til å ytre seg på egne vegne. Dette er beskyttet av ytringsfriheten som privatperson. Kommunen som arbeidsgiver kan ikke sanksjonere slike ytringer så lenge vedkommende uttaler seg på egne vegne og uttalelsen ikke er i strid med lovfestede begrensninger (for eksempel taushetsplikt), avtaler om taushetsplikt eller den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder i alle arbeidsforhold.
Jeg har ingen indikasjoner på at disse bestemmelsene ikke følges overfor Nav-ansatte.
Som velferdsdirektør Nina Tangnæs Grønvold i Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker i Dagbladet 12. august 2026, er det hensiktsmessig at ansatte tar opp sin frustrasjon og erfaringer med ledere eller tillitsvalgte som kan ta det med seg i Navs interne utviklingsarbeid, enten det gjelder praktiseringen lokalt i den enkelte kommune eller i arbeidet med å forbedre regelverk og systemer.
Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er en skjønnsmessig ytelse. Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn ved utmåling av stønad. Dette innebærer at det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold. Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov. Hjelp i en nødssituasjon skal dekke de nødvendigste utgifter i en kort periode. Kommunene har betydelig handlingsrom til å utøve skjønn og kan stille krav for å motta ytelser. I visse situasjoner kan stønaden gis som rekvisisjon, for eksempel til å kjøpe mat, i stedet for penger, dersom det er mistanke om at pengene misbrukes.
For denne regjeringen er det viktig at alle som kan jobbe, bør være i jobb. Derfor er jeg opptatt av at samlede stønader skal sikre et forsvarlig livsopphold, men ikke slik at det svekker motivasjonen for å komme i arbeid. Jeg vil også understreke at det er aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 30 år, og kommunene har også mulighet til å stille krav om aktivitet for dem over 30 år. Det hviler et stort ansvar på kommunene for å inkludere flere i arbeid. De lokale Nav-kontorene sitter på virkemidler som kan gi den enkelte nødvendig støtte, språkopplæring eller arbeidsmarkedstiltak sånn at flere kommer i arbeid. Jeg vil samtidig berømme de kommunene som aktivt jobber med nyankomne sånn at de blir kvalifisert og får den hjelp og støtten de trenger for å kunne bli en del av det norske arbeidsmarkedet. Det er bra for den enkelte, men også for integreringen i stort.
I tillegg er det satt ned en ekspertgruppe som skal gjennomgå Nav. Målet er å få flere i jobb, styrke integreringen og gjøre systemet enklere og mer oversiktlig.
Regjeringen har derfor tatt flere grep for å styrke arbeidslinja. Blant annet har vi hatt på høring et forslag om en ny integreringsstønad, med mål om å gjøre veien til arbeid kortere og styrke insentivene til å bli selvforsørget for nyankomne flyktninger.