Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 3444 · 2025-2026

Vil statsråden ta initiativ til nødvendige lov- eller forskriftsendringer som gir kommuner, som for eksempel Moskenes, lokal sanksjonsmyndighet til å håndheve og bøtelegge ulovlig og sjenerende dronebruk, all den tid politiet ikke har kapasitet til å prioritere dette?

Anne Kristine Linnestad (H) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Jon-Ivar Nygård, 7. august 2026. Svaret kom 20. august 2026.

Til
Samferdselsministeren · Jon-Ivar Nygård
Datert
7. august 2026
Besvart
20. august 2026

Spørsmål

Vil statsråden ta initiativ til nødvendige lov- eller forskriftsendringer som gir kommuner, som for eksempel Moskenes, lokal sanksjonsmyndighet til å håndheve og bøtelegge ulovlig og sjenerende dronebruk, all den tid politiet ikke har kapasitet til å prioritere dette?

Begrunnelse

Jeg viser til statsrådens svar på mitt tidligere skriftlige spørsmål om droneproblematikken i Lofoten. Svaret illustrerer dessverre at det er stor avstand mellom departementets kontorer i Oslo og den hverdagen innbyggerne i for eksempel Moskenes kommune opplever.
Fjorårets stortingsmelding om droner gjenspeiler ikke dagens utfordringer i turisttette områder. For lokalbefolkningen i Lofoten oppleves den massive dronebruken som en direkte invasjon av privatlivet, hvor barn og unges personvern utfordres daglig. Innbyggerne reduseres til statister i eget liv.
Kjernen i problemet er manglende håndhevelse. Politiet har ikke ressurser til å opprette politiposter i Moskenes for å bøtelegge turister som ignorerer lover, regler og skilting. Samtidig står kommunen maktesløs fordi de mangler lovhjemmel til å sanksjonere bruddene lokalt. Resultatet er at regelverket i praksis ikke gjelder, og frustrasjonen i lokalsamfunnet vokser. Det skaper en farlig dynamikk dersom innbyggerne føler de må ta saken i egne hender for å beskytte sitt eget privatliv, med den konsekvens at politiet heller må rykke ut for å etterforske lokalbefolkningen.
Når staten ved politiet ikke kan håndheve regelverket, må kommunene få verktøyene til å gjøre det selv. Det er avgjørende at kommuner som opplever store utfordringer med ureglementert dronebruk, får de nødvendige sanksjonshjemlene.

Svar

Samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård, 20. august 2026

Jeg viser til mitt tidligere svar om droneaktiviteten i Moskenes. Representanten reiser nå spørsmål om håndheving av regelverket og myndighetenes virkemidler. Dette er problemstillinger vi følger opp i dialog med berørte departementer og myndigheter.
Representanten viser særlig til politiets kapasitet til å følge opp ulovlig droneflyging. Politiet har en viktig rolle i å forebygge, avdekke og følge opp straffbare forhold knyttet til dronebruk. Politiet i hvert distrikt prioriterer sine ressurser og oppgaver ut ifra politifaglige vurderinger, innenfor rammene av sitt samlede ansvar og situasjonen lokalt.
Politiet er samtidig ikke den eneste myndigheten som har en rolle i håndhevingen av regelverket på droneområdet. Luftfartstilsynet er fag- og tilsynsmyndighet for luftfartsreguleringen og fører tilsyn med at disse reglene etterleves. En droneflyging kan dessuten berøre hensyn som er regulert av annet regelverk, og dermed involvere andre myndigheter.
Behovet for bedre kontroll og håndheving av droneregelverket er omtalt i Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet. Luftfartstilsynet har blant annet tatt i bruk feltinspeksjoner for å møte operatørene der de er, håndheve regelverket og gi veiledning. Luftfartstilsynet har også over tid opparbeidet seg konkret erfaring med utfordringene i Lofoten. Sommeren 2025 var inspektører til stede blant annet i Henningsvær og Reine for å informere om regelverket og ha dialog med dronepiloter og lokalbefolkningen. Senest 22. juli i år gjennomførte tilsynet en feltinspeksjon i Lofoten, med besøk blant annet ved lufthavnene i Svolvær og Leknes, i tillegg til et lokalt turistsenter hvor inspektører delte ut informasjonsmateriell og snakket med publikum om hvilke regler som gjelder for droneflyging. Inspektørene tok også turen ut til Å hvor de møtte mange turister.
Denne tilstedeværelsen gir Luftfartstilsynet kunnskap om hvordan droneregelverket fungerer i praksis, også i områder med stor turisttrafikk og omfattende droneaktivitet. Utfordringene representanten peker på, kan imidlertid ikke ses som et spørsmål om Luftfartstilsynets kontroll og håndheving alene. De berører flere regelverk, myndigheter og virkemidler og må derfor ses i sammenheng med den bredere oppfølgingen av hvordan ulovlig og sjenerende dronebruk kan forebygges og håndteres.
Innenfor Luftfartstilsynets ansvarsområde er styrket håndheving ett av sporene regjeringen allerede har varslet at den vil følge opp. I stortingsmeldingen varslet regjeringen blant annet at den vil utrede om Luftfartstilsynet bør gis myndighet til å ilegge straff ved forenklet forelegg for mindre alvorlige overtredelser av droneregelverket. Arbeidet med å følge opp dette er fortsatt i en tidlig fase. Spørsmålet om forenklet forelegg må samtidig ses i sammenheng med andre tiltak som kan gjøre det enklere for myndighetene å forebygge, avdekke og håndheve ulovlig droneflyging.
Det arbeides blant annet med oppfølging av tiltaket i stortingsmeldingen om fjernidentifisering av droner. På EU-nivå arbeides det med forslag om å senke terskelen for hvilke droner som skal være utstyrt med fjernidentifisering. Dette vil kunne gjøre det enklere for myndighetene å identifisere hvem som står bak ulovlige droneflyginger. Fjernidentifisering har også en side mot personvern og privatlivets fred ved at droneaktivitet blir mer åpen og sporbar, samtidig som det bare vil være relevante myndigheter som kan koble operatørnummeret som kringkastes til den registrerte operatørens identitet.
Luftfartstilsynet har videre utarbeidet forslag til forskrift om deling av personopplysninger og andre opplysninger mellom relevante etater, med sikte på å legge bedre til rette for å forebygge, avdekke, stanse og reagere mot droneflyging som kan innebære lovbrudd. Forslaget ligger nå til vurdering i Samferdselsdepartementet.
Disse tiltakene retter seg mot ulike deler av utfordringsbildet, men har til felles at de skal gi berørte myndigheter bedre forutsetninger for å forebygge og følge opp ulovlig droneflyging.
Representanten spør konkret om kommunene bør gis egen myndighet til å håndheve og sanksjonere droneovertredelser. Jeg har forståelse for ønsket om at kommuner som opplever særlige lokale utfordringer, skal ha virkemidler som bidrar til at problemene blir håndtert. En slik ordning vil imidlertid reise spørsmål om oppgave- og ansvarsdelingen mellom kommunene, politiet, Luftfartstilsynet og andre berørte myndigheter, og må vurderes i lys av det eksisterende regelverket og de virkemidlene som allerede finnes.
Som omtalt i stortingsmeldingen bygger regjeringens arbeid på droneområdet på et bredt tverrdepartementalt samarbeid. Regjeringen har besluttet å videreføre og forsterke den tverrdepartementale arbeidsgruppen som arbeider med strategiske problemstillinger innen droner og ny luftmobilitet. Håndheving, virkemidler og ansvarsdelingen mellom berørte myndigheter inngår i denne oppfølgingen.
Jeg vil på denne bakgrunn ikke nå varsle et initiativ til lov- eller forskriftsendringer som gir kommunene generell sanksjonsmyndighet på droneområdet.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Anne Kristine Linnestad →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.