Denne problemstillingen skaper en rekke spørsmål, slik som hva statsråden vil bidra med for å løse denne typen problemstillinger, på hvilken måte statsråden mener at en enkelt kommune som velger å …

Denne problemstillingen skaper en rekke spørsmål, slik som hva statsråden vil bidra med for å løse denne typen problemstillinger, på hvilken måte statsråden mener at en enkelt kommune som velger å løse problemet framfor å sende problemet videre til andre kommuner skal løse denne typen problemer, om kommunen skal bære kostnaden selv, hvilke ordninger finnes for å fordele kostnadene, og vil statsråden vurdere nye tiltak eller finansieringsordninger som fordeler belastningene når utfordringene er av regional eller nasjonal karakter?

I sommer har et båtfølge bestående av opptil 16 båter og joller oppholdt seg flere steder langs Oslofjorden og Sørlandskysten. De som står bak båtfølget har blitt bedt om å forlate flere kommuner, blant annet Oslo, Larvik, Holmestrand og Kristiansand. Kommunene har vist til utfordringer knyttet til sikkerhet, ferdsel, oppankring, forsøpling og fartøyenes tekniske tilstand. Det er en frykt for at båtene blir lagt igjen til permanent oppbevaring, senket eller på annet vis ender opp som forurensing.
Nå er det Horten kommune som forsøker å håndtere en svært krevende situasjon. Horten kommune har valgt å håndtere situasjonen med mål om å finne en varig og forsvarlig løsning, fremfor at utfordringene bare flyttes videre til nabokommuner.
Arbeidet Horten kommune gjør er viktig av hensyn til miljøet, sikkerheten og allmennhetens interesser. Dette arbeidet tar store menneskelige og økonomiske resurser fra Horten kommune, midler kommunen ikke har i en ellers økonomisk krevende periode.
Oslofjorden er et nasjonalt fellesgode, og utfordringer av denne karakter stopper ikke ved kommunegrensene. Når én kommune tar ansvar for å løse en ekstraordinær situasjon med betydning for hele fjorden, vil det samtidig kunne medføre betydelige økonomiske konsekvenser.
Samtidig har det over flere år vært et problem at lystbåter senkes når båten ikke lenger har noen bruksverdi. En utvidet panteordning for sports- og fritidsbåter bidrar forhåpentligvis til at flere båter ender i et resirkuleringsanlegg. Flere av båtene i det nevnte båtfølget burde destrueres. Horten kommune skriver på sin hjemmeside at deres «vurdering er at fartøyene samlet sett er i så dårlig stand at de ikke kan bli liggende der de ligger i dag. Flere av båtene bærer preg av manglende vedlikehold over tid, og det er registrert skader og svekkelser i skrog på flere fartøy. Kommunen vurderer at båtene ikke kan seile for egen maskin og at de trenger kontinuerlig tilsyn og omfattende reparasjoner for å kunne håndteres trygt.» De skriver også at «Båtene har hull i skroget, og få av båtene har motor eller mast. De kan dermed ikke ferdes på sjø ved egen hjelp.»

Horten kommune gjør en svært viktig jobb for å forhindre ytterligere forurensning i Oslofjorden. Kommunen er forurensningsmyndighet i denne saken, og plikter dermed å håndheve forurensningsloven.
Forurensningsloven er klar på at det er forurenser selv som skal betale opprydningskostnadene. Videre forvalter Miljødirektoratet tilskuddsordninger som skal sikre at kasserte fritidsbåter håndteres på en forsvarlig måte, og en annen ordning hvor det kan søkes om midler til tiltak for vannmiljøet. Hvorvidt de nevnte tilskuddsordningene er relevante i den aktuelle saken, må vurderes konkret i forbindelse med en eventuell søknad.
Statsforvalterne forvalter en stor del av skjønnsmidlene innenfor rammetilskuddet til kommunene. En del av disse midlene holdes tilbake, blant annet for å kunne dekke uforutsette forhold som dukker opp i løpet av året.
Ansvaret i regelverket er klart, og jeg er glad for å se at saken følges veldig godt opp av kommunen. Saken er fortsatt under utvikling, og jeg vil se nærmere på statens rolle.