Hvordan vil statsråden sikre at kommunene faktisk opprettholder og styrker helsestasjons- og skolehelsetjenesten som en lovpålagt tjeneste når den øremerkede finansieringen er erstattet av en søkbar …

Hvordan vil statsråden sikre at kommunene faktisk opprettholder og styrker helsestasjons- og skolehelsetjenesten som en lovpålagt tjeneste når den øremerkede finansieringen er erstattet av en søkbar pott i konkurranse med andre sektorer — og vil regjeringen vurdere å gjeninnføre en egen, forutsigbar finansiering av tjenesten?

Som representanten også peker på, er helsestasjon- og skolehelsetjenesten en lovpålagt oppgave. Lovpålagte oppgaver finansieres i hovedsak gjennom kommunens frie inntekter. Tilskudd skal ikke være en varig finansiering av sørge-for ansvaret, men komme i tillegg til. Kommunene må selv sørge for å prioritere ressurser til sine lovpålagte oppgaver.
Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen var å styrke og utvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Blant annet ble det prioritert systematisk og målrettet arbeid med foreldrestøttendetiltak, særlig gjennom hjemmebesøk til førstegangsforeldre.
Over tid er kommunenes frie inntekter betydelig styrket, begrunnet med helsestasjon og skolehelsetjenesten. I 2026 kom også kommunene svært godt ut av budsjettforliket med 3 milliarder i økte frie inntekter, og om lag 600 millioner ble endret fra fra tilskudd til frie inntekter.
Vi følger utviklingen i årsverk i helsestasjon og skolehelsetjenesten gjennom KOSTRA rapporteringen. I tillegg skal forebyggingsprogrammet evalueres og vi vil i den sammenheng også følge med på utviklingen i ressurser til helsestasjon- og skolehelsetjenesten i kommunene.
Regjeringen vil gi familier i Norge et helhetlig og godt tilbud fra de første 1000 dagene, gjennom barndom og ungdomstid, og inn i voksenlivet. Mange barn og unge, og deres familier har behov for hjelp fra flere tjenester og sektorer. Derfor samlet regjeringen flere øremerkede tilskudd til én overordnet tilskuddsordning. Målet med den nye ordningen er å legge til rette for gode oppvekstvilkår og forebygge at barn og unge faller utenfor, gjennom å styrke kommunenes mulighet til å se ressurser og behov i sammenheng.
Overgangen fra enkeltstående tilskudd til en samlet tilskuddsordning innebærer endringer i hvordan midlene er fordelt mellom kommunene. Jeg er kjent med at en konsekvens av ny ordning er at flere kommuner får mindre i tilskudd over denne ordningen enn det de fikk over tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten over HODs budsjett i 2025.
Betydningen av å gi kommunene større mulighet til å se ressurser og behov i sammenheng på tvers av sektorer er likevel en nødvendig og riktig utvikling av tilskuddsordninger.
Ordningen ligger på Barne- og familiedepartementets budsjett og de har opplyst at 99,2 prosent av alle søknadsberettigede har søkt og fått innvilget tilskudd gjennom Forebyggingsprogrammet i 2026. Dette tyder på at den nye ordningen er relevant og treffer behovene i kommunene, men innebærer samtidig at midlene fordeles på flere kommuner enn tidligere.
Totalt var det i 520 mill. kroner til fordeling i Forebyggingsprogrammet i 2026 og regjeringen har varslet at vi vil utvide og styrke ordningen i 2027 og 2028, gjennom å innlemme flere tilskuddsordninger i programmet.
Jeg understreker at vi ikke bygger ned helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunene kan fremdeles søke om tilskudd til årsverk og andre tiltak med utgangspunkt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ordningen legger til rette for større tverrfaglighet og innovasjon i disse tjenestene.
Samtidig har vi også etablert en ny ordning til lønnstilskudd for sykepleiere som tar helsesykepleierutdanning for å utdanne flere helsesykepleiere. Det ble i 2026 bevilget 20 mill. kroner til formålet. Ordningen treffer godt. Tall fra Helsedirektoratet viser at det ble søkt om mer enn dobbelt så mye midler som tilgjengelig på ordningen og direktoratet opplyser at det ble innvilget tilskudd til 144 sykepleiere i 61 kommuner.