Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 3428 · 2025-2026

Kan statsråden opplyse hvilken plass Tomter planovergang har på Bane NORs interne oversikt over planoverganger med flest registrerte farlige hendelser og nestenulykker, hvilke konkrete kriterier som …

Erlend Wiborg (FrP) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Jon-Ivar Nygård, 5. august 2026. Svaret kom 12. august 2026.

Fra
Erlend Wiborg (FrP)
Til
Samferdselsministeren · Jon-Ivar Nygård
Datert
5. august 2026
Besvart
12. august 2026

Spørsmål

Kan statsråden opplyse hvilken plass Tomter planovergang har på Bane NORs interne oversikt over planoverganger med flest registrerte farlige hendelser og nestenulykker, hvilke konkrete kriterier som er lagt til grunn for at bygging av en planfri kryssing på Slitu er prioritert foran Tomter, og mener statsråden disse prioriteringene er riktige?

Begrunnelse

I sitt svar på Dokument nr. 15:3133 (2025–2026) viste statsråden til at Bane NOR vurderer dagens situasjon ved Tomter som forsvarlig, blant annet på grunn av eksisterende sikringstiltak og kompenserende tiltak.

Etter dette er det blitt kjent at Bane NOR bygger en planfri kryssing på Slitu, mens prosjektet ved Tomter fortsatt er utsatt på ubestemt tid av økonomiske årsaker. Dette har skapt reaksjoner lokalt, særlig fordi Tomter ifølge Bane NORs egne registreringer skal være blant planovergangene i Norge med flest farlige hendelser og nestenulykker.

Bane NOR har uttalt at prosjektene på Slitu og Tomter ikke er direkte sammenlignbare, men har samtidig ikke redegjort for hvilke konkrete kriterier som ligger til grunn for prioriteringen. Når begrensede investeringsmidler skal fordeles mellom sikkerhetstiltak, er det viktig å få klarhet i hvilke objektive vurderinger som er gjort, hvilken vekt registrerte farlige hendelser, trafikkmengde og skolevei har hatt, og om Tomters plassering på Bane NORs egne risikolister er tillagt tilstrekkelig betydning.

Svar

Samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård, 12. august 2026

Samferdselsdepartementet fastsetter overordende mål for Bane NOR sitt arbeid med sikkerhet. Det er imidlertid Bane NOR som har innsikt i og ansvar for å vurdere hvilke konkrete tiltak som bør gjennomføres og i hvilken rekkefølge. Jeg har tillit til at Bane NOR gjør kloke prioriteringer knyttet til sikring av planoverganger innenfor de økonomiske rammene for jernbanesektoren som Stortinget fastsetter. Bane NOR har opplyst at det ikke benyttes en enkeltstående rangering av planoverganger som grunnlag for prioritering av investeringstiltak. Prioriteringene skjer på bakgrunn av en samlet vurdering av blant annet risikobilde, sikkerhetseffekt, eksisterende sikringstiltak, trafikkforhold, kostnader og forventet nytte av tiltakene. Prosjektene ved Tomter og Slitu (Brødremoen) er heller ikke direkte sammenlignbare. Tiltaket på Brødremoen innebærer etablering av en kulvert som gjør det mulig å legge ned fire usikrede planoverganger, hvorav én er i daglig bruk. Tre av planovergangene har tidligere vært sikret gjennom ringerutiner. Tiltaket gir dermed en permanent reduksjon i antall planoverganger og fjerner flere usikrede krysningspunkter mellom vei og jernbane.
Prosjektet som tidligere ble utredet på Tomter, hadde en annen innretning. Undergang og overgangsbro for gående og syklende, ville redusert risikoeksponeringen for myke trafikanter, men planovergangen ville fortsatt blitt opprettholdt for vegtrafikk.Tomter planovergang er i dag sikret med helbommer, lys- og lydvarsling samt hinderdeteksjon. De fleste registrerte hendelsene er knyttet til at personer krysser sporet etter at veisikringsanlegget er aktivert og bommene har gått ned. Hendelsene er dermed i stor grad knyttet til manglende etterlevelse av signaler, bommer og øvrige trafikkregler. Bane NOR vurderer dagens situasjon ved Tomter som forsvarlig innenfor gjeldende regelverk. Vurderingen bygger på risiko, registrerte hendelser, eksisterende sikringstiltak og effekten av kompenserende tiltak. Planovergangen følges opp gjennom løpende risikovurderinger og registrerte hendelser. Dersom risikobildet endrer seg, eller eksisterende tiltak ikke vurderes som tilstrekkelige, vil behovet for ytterligere tiltak bli vurdert på nytt.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Wiborg →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.