Vil statsråden bruke styringsmekanismern til å begrense kraftproduksjon for eksport nå, og hvilke andre konkrete tiltak vurderer regjeringen eventuelt for å hindre ytterligere nedtapping av vannmagasinene og styrke forsyningssikkerheten mot vinteren?

Vil statsråden bruke styringsmekanismern til å begrense kraftproduksjon for eksport nå, og hvilke andre konkrete tiltak vurderer regjeringen eventuelt for å hindre ytterligere nedtapping av vannmagasinene og styrke forsyningssikkerheten mot vinteren?

Fyllingsgraden i norske vannmagasiner nærmer seg rekordlave nivåer. NVEs statistikk viser at fyllingsgraden i Sør-Norge (NO1, NO2, NO3 og NO5) samlet har ligget under historisk minimumsnivå de siste fire ukene. Det er avgjørende at Norge har tilstrekkelige vannressurser inn mot høsten og vinteren, slik at vi unngår enda en gjentakelse av strømpriskrisen 2021-2022. Fordi selv om folk følger mindre med på strømprisen etter Norgespris kom, er problemene med forsyningssikkerhet og de skyhøye prisene bedrifter og kommuner betaler like alvorlige. 

Den tørre vinteren trekkes frem som en viktig forklaring, men været alene kan ikke forklare situasjonen. Samtidig har norske kraftprodusenter eksportert betydelige kraftmengder gjennom utenlandskablene. Tall fra Statnett viser en nettoeksport på om lag 3,8 TWh til Tyskland, Storbritannia, Danmark og Nederland i mai, juni og juli.

Erfaringene fra strømpriskrisen i 2021-2022 viste at omfattende eksport over tid, kombinert med en krevende europeisk energisituasjon, bidro til betydelig nedtapping av norske vannmagasiner. Som følge av dette innførte regjeringen den såkalte styringsmekanismen, som skal kunne begrense eksport når forsyningssikkerheten er truet. Rødt støttet innføringen, men påpekte samtidig at mekanismen ikke hindrer høy eksport også når fyllingsgraden er vesentlig lavere enn normalt for årstiden (jf. Innst. 193 L (2023-2024)). I stedet regulerer mekanismen produksjon, noe som kan øke strømprisen i Norge.

I mars 2026 fremmet Rødt på nytt forslag om en forsterket styringsmekanisme som gir Statnett ansvar og fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner faller under mediannivået for årstiden (jf. Dokument 8:235 S (2025-2026)). I svarbrev av 10. april 2026 avviste statsråden forslaget og viste til at dagens styringsmekanisme er «et mer treffsikkert og hensiktsmessig virkemiddel enn å innføre en ny ordning».

I begynnelsen av juni avviste statsråden å benytte den eksisterende styringsmekanismen dersom situasjonen forverret seg (jf. Dokument nr. 15:3006 (2025-2026)). Siden den gang har magasinfyllingen falt ytterligere og ligger nå på historisk lave nivåer.

Vi har et værbasert kraftsystem. Det er naturlig at fyllingsgraden varierer gjennom året, og at ressurssituasjonen i vannmagasinene varierer fra år til år. Årets ressurssituasjon må blant annet ses i sammenheng med en uvanlig kald vinter med lite snø, høyt strømforbruk og høy kraftproduksjon. Den siste tiden har det også kommet lite nedbør og vært lavt tilsig i Sør-Norge.
Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene er lav for årstiden, selv om den økte noe i uke 31. NVE følger derfor utviklingen av kraftsituasjonen, i tett dialog med Statnett. Sørlige Norge har mange store vannmagasiner og et overskudd av kraft, og vi går nå inn i høsten der vi ofte får mye nedbør. Det er imidlertid usikkert om høsten blir våt eller tørr, og det er viktig at kraftprodusentene tar inn over seg ansvaret de har for forsyningssikkerheten når de disponerer vannet framover.
Regjeringen har fått på plass verktøy for å trygge forsyningssikkerheten som gir større mulighet til å overvåke kraftsystemet, og reagere raskt på endringer i kraftsituasjonen. Det inkluderer virkemidler for å stille krav til kraftprodusentene gjennom styringsmekanismen for forsyningssikkerhet, som ble innført i 2024.
NVE har i vår gjennomført tilsyn med flere av de store kraftprodusentene for å sikre at de har gode strategier som ivaretar forsyningssikkerheten. Tilsynet viste at kraftprodusentene har på plass overordnede prinsipper, tydelige roller og forankring i organisasjonen. Forbedringspotensialet handler om å konkretisere de delene av strategien som handler om virkemidler for å bidra til forsyningssikkerheten og hvordan forhold utenfor Norge påvirker forvaltingen av vannressursene.
I ytterste konsekvens kan energimyndighetene gripe inn i kraftprodusentenes magasindisponering, og det kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene ut fra hensynet til forsyningssikkerheten. Det vil gjelde i ekstraordinære situasjoner når det er reell fare for knapphet på energi, og vi vil ta disse virkemidlene i bruk om situasjonen skulle tilsi det. Vi er ikke i en slik situasjon nå.
Å gripe inn for tidlig eller uten at kraftsituasjonen tilsier det, kan svekke legitimiteten til de verktøyene vi trenger for å håndtere situasjoner der det faktisk er risiko for forsyningssikkerheten.