Riksrevisjonen konkluderer med at myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor samlet sett er «ikke tilfredsstillende». Hva mener statsråden er de viktigste årsakene til …

Riksrevisjonen konkluderer med at myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor samlet sett er «ikke tilfredsstillende».
Hva mener statsråden er de viktigste årsakene til denne alvorlige kritikken, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen gjennomføre for å rette opp forholdene?

Riksrevisjonens la i juni frem en rapport om deres undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om departementenes og de statlige virksomhetenes arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen har også sett på statens overordnede styring av kommunesektoren. Det er skattebetalernes penger som brukes og det er avgjørende at midlene som brukes forvaltes på en effektiv og målrettet måte.

Regjeringen er opptatt av at det offentlige skal bruke ressursene effektivt. I regelverket for økonomistyring i staten er effektiv ressursbruk et sentralt hensyn i styringen av all statlig virksomhet. Virksomheter og styrende departement har ansvar for å gjennomføre aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og departementets fastsatte mål og prioriteringer, at ressurser brukes effektivt og at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Dette krever kontinuerlig arbeid for innovasjon og bedre ressursbruk. Tilsvarende gjelder i kommunene og fylkeskommunene.
Riksrevisjonen benytter i denne saken kritikknivået «ikke tilfredsstillende». Dette er Riksrevisjonenes laveste kritikknivå og benyttes når revisjonen finner svakheter, feil og mangler som i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet. Effektiv bruk av samfunnets ressurser er viktig, og Regjeringen vil ta med seg Riksrevisjonens funn i det løpende arbeidet for bedre ressursbruk.
Jeg viser til mitt svarbrev til Riksrevisjonen av 6. mai 2026 (vedlagt rapporten) hvor jeg nevner flere eksempler på gjennomførte tiltak som vil gi bedre grunnlag for å vurdere samlet offentlig ressursbruk på tvers av sektorer og gjøre prioriteringer over tid. Et konkret eksempel er at Finansdepartementet arbeider med forbedringer av regjeringens budsjettprosess. Dette arbeidet skal også gi bedre informasjon til Stortinget om ressursbruken over statsbudsjettet og er omtalt i Prop. 1 S (2024–2025) (Gul bok). Jeg viser også til at regjeringen i desember 2025 lanserte Regjeringens plan for Norge. Planen viser Regjeringens prioriteringer i årene fremover, og skal også være førende for prioriteringer i budsjettsammenheng. Samlet sett skal departementene og virksomhetene med dette ha bedre grunnlag for å bidra til god ressursbruk, herunder gjennom tydeligere føringer for prioriteringer i budsjettarbeidet.
Når det gjelder styringen av kommunene viser jeg til at Regjeringen gjennom Kommunekommisjonen har satt i gang et betydelig forbedringsarbeid. Regjeringen gir en årlig omtale av arbeidet for effektiv offentlig ressursbruk i Nasjonalbudsjettet. Jeg viser til kapittel 5.4 i Nasjonalbudsjettet for 2026, hvor vi omtaler flere tiltak for effektiv ressursbruk. Regjeringens strukturtiltak bidrar til økt velferd og verdiskaping gjennom en mer effektiv bruk av ressurser og bedre bruk av arbeidskraften. Det gjør vi gjennom målrettede reformer i arbeidsmarkedet, effektivisering av offentlig sektor, og smartere bruk av offentlige midler. Vi gjennomfører blant annet en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge for å få mer kunnskap om hvordan en slik ordning kan stimulere til arbeid, og vi effektiviserer i blant annet politiet, forsvaret og i helsesektoren. Vi som er en tilhenger av offentlig sektor og det fellesansvaret som ligger i det, skal også være de mest kritiske til hvordan pengene og ressursene brukes. Jeg vil komme tilbake til Stortinget i budsjettfremlegget for 2027 med en ny årlig omtale av arbeidet for effektiv offentlig ressursbruk.
Når det gjelder effektiviseringsarbeid i offentlig sektor i stort, vil jeg minne om at det vil være mange andre krav og føringer, gitt av både Stortinget og regjeringen, som vektlegger andre mål, og som begrenser virksomhetenes handlefrihet med hensyn til å gjennomføre effektiviseringstiltak. Slike andre føringer kan for eksempel være øremerking av midler, normkrav, individuelle rettigheter, føringer om geografisk plassering, stor regulatorisk byrde av f.eks. rapporteringskrav og krav til hvordan prosesser skal gjennomføres. Summen av ulike krav og føringer påvirker i stor grad mulighetene til effektiv ressursbruk. Det vil også være mange målkonflikter knyttet til ulike føringer og krav.
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor ligger nå til behandling i Stortinget. Jeg ser frem til at kontroll- og konstitusjonskomitéen ser nærmere på dette viktige temaet.