Skriftlig spørsmål nr. 3398 · 2025-2026
Kan statsråden redegjøre for hvorfor drivstoffprisene i Harstad tidvis ligger i europatoppen, og vil regjeringen ta initiativ til å videreføre avgiftskuttene som Stortinget vedtok også etter 1. september for å dempe kostnadsbelastningen for norske husholdninger og næringsliv?
Kristian August Eilertsen (FrP) stilte spørsmålet til finansministeren, Jens Stoltenberg, 2. august 2026. Svaret kom 10. august 2026.
- Fra
- Kristian August Eilertsen (FrP)
- Til
- Finansministeren · Jens Stoltenberg
- Datert
- 2. august 2026
- Besvart
- 10. august 2026
Spørsmål
Kan statsråden redegjøre for hvorfor drivstoffprisene i Harstad tidvis ligger i europatoppen, og vil regjeringen ta initiativ til å videreføre avgiftskuttene som Stortinget vedtok også etter 1. september for å dempe kostnadsbelastningen for norske husholdninger og næringsliv?
Begrunnelse
En kartlegging av europeiske drivstoffpriser, utført av den tsjekkiske veiavgiftsportalen Czechvignette, viser at Norge er blant landene med de høyeste drivstoffprisene i Europa.
I Harstad har pumpeprisene i løpet av sommeren ligget over 24 kroner per liter, noe som innebærer at bilister lokalt betaler betydelig mer enn det nasjonale gjennomsnittet. I praksis har innbyggerne i Harstad et av Europas høyeste prisnivåer.
Samtidig økes drivstoffavgiftene igjen fra 1. september. Dette vil ramme bilister i hele landet og innbyggerne Troms, men samtidig ser det ut til at særlig innbyggere og bedrifter i Harstad rammes enda hardere. I Troms og Harstad kan bilen i liten grad erstattes av kollektivtransport.
På denne bakgrunn er det behov for at regjeringen redegjør for hvorfor drivstoffprisene i Harstad tidvis ligger i europatoppen, og om, regjeringen vil vurdere tiltak for å begrense ytterligere kostnadsøkninger for norske bilister.
Svar
Finansministeren Jens Stoltenberg, 10. august 2026
GlobalPetrolPrices.com publiserer hver uke gjennomsnittlige pumpepriser på drivstoff for om lag 150 land, herunder 43 land i Europa. Tabell 1 viser gjennomsnittlige pumpepriser på bensin i utvalgte europeiske land 3. august 2026.
Tabell 1 Gjennomsnittlige pumpepriser på bensin i Europa 3. august 2026. Kroner per liter
Land Kroner per liter
1. Danmark 26,189
2. Nederland 26,135
3. Finland 23,825
4. Tyskland 23,208
5. Sveits 23,154
6. Frankrike 22,267
7. Albania 22,238
8. Hellas 22,229
9. Italia 22,054
10. Portugal 21,800
11. Norge 21,340
33. Island1 16,819
39. Sverige 15,159
43. Russland 8,667
1 Island avviklet drivstoffavgiften fra 1. januar 2026 og erstattet den med en kilometeravgift.
Kilde: GlobalPetrolPrices.com.
Det er 10 land i Europa som per 3. august 2026 har høyere gjennomsnittlige pumpepriser på bensin enn Norge, herunder våre nordiske naboland Danmark og Finland og store europeiske land som Tyskland, Frankrike og Italia. Et uveid gjennomsnitt for pumpeprisene på bensin i 43 europeiske land er 18,88 kroner per liter. Pumpeprisene på bensin i Norge er dermed 2,45 kroner per liter (13 prosent) høyere enn gjennomsnittet for land i Europa.
Tabell 2 viser gjennomsnittlige pumpepriser på diesel i utvalgte europeiske land 3. august 2026.
Tabell 2 Pumpepriser på diesel i Europa 3. august 2026. Kroner per liter
Land Kroner per liter
1. Danmark 27,023
2. Nederland 26,135
3. Sveits 25,537
4. Finland 24,463
5. Frankrike 24,384
6. Albania 24,238
7. Tyskland 24,034
8. Belgia 23,483
9. Italia 23,109
10. Storbritannia 23,003
11. Romania 22,743
12. Hellas 22,713
13. Østerrike 22,559
14. Portugal 22,559
15. Norge 21,730
27. Sverige 19,820
36. Island1 18,581
43. Belarus 8,712
1 Island avviklet drivstoffavgiften fra 1. januar 2026 og erstattet den med en kilometeravgift.
Kilde: GlobalPetrolPrices.com.
Det er 14 land i Europa som per 3. august 2026 har høyere pumpepriser på diesel enn Norge, herunder våre nordiske naboland Danmark og Finland og store europeiske land som Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia. Et uveid gjennomsnitt for pumpeprisene på diesel i 43 europeiske land er 20,37 kroner per liter. Pumpeprisene på diesel i Norge er dermed 1,36 kroner per liter (7 prosent) høyere enn gjennomsnittet for land i Europa.
Drivstoffprisene bestemmes av kostnadene ved salg av drivstoff og fortjenesten til stasjonene og kjedene. Lokal konkurranse har også mye å si for kortsiktige svingninger i pumpepriser og for lokale prisforskjeller. Ifølge Konkurransetilsynet er graden av konkurranse i drivstoffmarkedet ulik i ulike områder, og avhenger blant annet av hvor mange og hvilke kjeder som er til stede, om det er ubetjente stasjoner i området og transportkostnadene for å forsyne stasjonene med drivstoff. Konkurransetilsynet følger drivstoffmarkedet tett, og henter blant annet inn drivstoffpriser fra hele landet og kartlegger utviklingen.
Stortingsflertallet ved Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vedtok 26. mars 2026 at drivstoffavgiftene skal økes fra 1. september 2026. Vedtakene ble fattet på bakgrunn av representantforslag fra Høyre (Dokument 8:222 S (2025-2026)) og løse forslag i saken fra Senterpartiet.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG er i budsjettavtalen om revidert nasjonalbudsjett for 2026 enige om «At dersom det fortsatt er stor uro i energimarkedene med ekstraordinært høye priser fram mot og etter 1. september 2026, skal partiene søke å finne løsninger sammen.»
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kristian August Eilertsen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.