Skriftlig spørsmål nr. 3370 · 2025-2026
Mener statsråden at det politiet i Kristiansand nå gjør er et direkte angrep på grunnleggende prinsipper om at alle skal være like for loven, er det slik at politiet er mer opptatt av symbolpolitikk, …
Kristoffer Sivertsen (FrP) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Astri Aas-Hansen, 1. august 2026. Svaret kom 6. august 2026.
- Fra
- Kristoffer Sivertsen (FrP)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Astri Aas-Hansen
- Datert
- 1. august 2026
- Besvart
- 6. august 2026
Spørsmål
Mener statsråden at det politiet i Kristiansand nå gjør er et direkte angrep på grunnleggende prinsipper om at alle skal være like for loven, er det slik at politiet er mer opptatt av symbolpolitikk, og mindre opptatt av hva som faktisk virker, eller mener statsråden at dobbel straff har effekt og vil vurdere det eksempelvis for utsatte områder som Byterminalen i Stavanger, eller er det kun forbeholdt familiearrangementer som fotballkamper i Eliteserien?
Begrunnelse
Viser til sak i Aftenbladet om dobbel straff i utsatte områder 6. august 2025 hvor en nåværende stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet uttalte at "FrPs forslag om dobbel straff i utsatte områder er et direkte angrep på det grunnleggende prinsippet om at alle skal være like for loven" og at "De [FrP] virker å være mer opptatt av symbolpolitikk - og mindre opptatt av hva som faktisk virker".
I forbindelse med oppgjøret mellom Start og Viking har politiet i Kristiansand varslet at de vil doble straffen gjennom å gi doble bøter.
Svar
Justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen, 6. august 2026
Regjeringen er opptatt av at straffenivået i Norge skal være hensiktsmessig og virke preventivt. Både ved fastsettelse av botens størrelse og ved utmåling av annen straff er det sentralt at straffen er rimelig og står i forhold til forbrytelsen, hvor hensynet til allmennprevensjon tillegges vekt. Av den grunn kan både påtalemyndigheten og domstolen ha gode grunner til å vektlegge når eller hvor lovovertredelsen finner sted i straffeskjerpende retning. Den etablerte praksisen med forhøyede bøtesatser for ordensforstyrrelser og unnlatelse av å etterkomme politiets pålegg på kvelden, på nattestid i helger og på helligdager er alle eksempler på dette. Praksisen er begrunnet i de særskilte utfordringene som erfaringsmessig gjør seg gjeldene i disse tidsrommene, herunder sannsynligheten for at ting utvikler seg og eskalerer, og allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende.
Likeledes kan det være behov for å skjerpe straffene for lovbrudd begått på eller i tilknytning til helt spesifikke geografiske områder og/eller begivenheter. Den tidligere foreleggspraksisen til Oslo politidistrikt for kjøp og besittelse av narkotika i tre særlige belastede rusmiljøer i byen er et eksempel på dette – en praksis som ble etablert på grunn av sterke allmennpreventive hensyn og akseptert av domstolen av samme grunn. Tilsvarende – dersom allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende – kan det være grunn til å forhøye eller doble bøtesatsen ved avvikling av arrangementer eller annet.
Å innføre slike forhøyede satser eller doble straffer for helt spesifikke tidsrom, steder eller arrangementer, som gjerningspersonen typisk må oppsøke og hvor sterke allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende, står etter regjeringens oppfatning ikke i et spenningsforhold til prinsippet om likhet for loven og forbudet mot diskriminering. Dette ligger innenfor de utmålingsmomentene som følger av straffeloven § 53 og §§ 77 og 78.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kristoffer Sivertsen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.