Er et samfunn hvor besittelse av åtte brukerdoser kokain som eneste konsekvens er et forenklet forelegg, uten innslag på rullebladet, veien å gå i kampen mot narkotika?

Er et samfunn hvor besittelse av åtte brukerdoser kokain som eneste konsekvens er et forenklet forelegg, uten innslag på rullebladet, veien å gå i kampen mot narkotika?

Stortinget har i løpet av vårsesjonen hatt flere debatter om bruk av narkotika og konsekvensen av denne. Forrige gang i juni under behandling av innstilling 420 S.

Her sa statsråden blant annet:
«…et klart forbud mot bruk og besittelse av narkotika som håndheves effektivt, en kunnskapsbasert forebyggende innsats for å motvirke at unge begynner med narkotika…»

Regjeringens høringsnotat viser dens sanne ansikt. Politiet har minimalt med virkemidler for å slå ned på bruk og oppbevaring av narkotika. Relativt store mengder skal nå «straffes» med forenklet forelegg som kan gjøres opp på stedet.

Åtte brukerdoser kokain vil ikke komme på rullebladet.
Åtte brukerdoser kokain vil ikke være til hinder for å komme inn på politiskolen.

Hvordan skal et samfunn hvor narkotikabruk nærmest ikke har konsekvenser «motvirke at unge begynner med narkotika?»

Vi lever i en tidsalder hvor virkeligheten overgår fiksjonen. Representanten mener regjeringens forslag til høring sammen med allerede vedtatte politikk illustrerer dette skremmende godt.

Jeg viser til at bestemmelsen i legemiddelloven om innføring av en ordning med forenklet forelegg for befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget. Spørsmålet om hvor grensen i praksis skal gå for å omfattes av ordningen er nå gjenstand for alminnelig høring, som representanten Storbukås er kjent med.
Ordningen med forenklet forelegg legger opp til en tydelig, rask og effektiv straffereaksjon fra politiets side i de minst alvorlige narkotikasakene, og vil etter forslaget omfatte personer over 18 år som ikke har et identifisert behov for helsehjelp som følge av rusmiddelbruk. Personer med rusmiddelproblemer skal møtes med hjelp og behandling fremfor straff.
Jeg viser ellers til mitt svar 6. juli 2026 på spørsmål nr. 3348 fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum om de foreslåtte bøtesatsene. I svaret fremholdt jeg blant annet at forslagene i høringsnotatet legger opp til rettferdige og forholdsmessige reaksjoner, og at rusenigheten samlet sett støtter opp under Arbeiderpartiets mål om å gjøre det vanskelig å starte med narkotika, og lettere å slutte. Nå imøteser jeg mange og gode høringsinnspill til den foreslåtte forskriften, og vil vurdere dem grundig før forskriften fastsettes.