Hvilket faglig og empirisk grunnlag bygger regjeringen på når den vil forskriftsfeste grensen for at energileddet igjen maksimalt kan utgjøre 50 prosent av nettselskapenes inntekter fra hver kundegruppe?

Hvilket faglig og empirisk grunnlag bygger regjeringen på når den vil forskriftsfeste grensen for at energileddet igjen maksimalt kan utgjøre 50 prosent av nettselskapenes inntekter fra hver kundegruppe?

Regjeringen har besluttet å avvikle overgangsordningen for energileddet i nettleien fra 1. januar 2027, slik at energileddet igjen maksimalt kan utgjøre 50 prosent av nettselskapenes inntekter fra hver kundegruppe. Oslo Economics' evaluering av nettleiemodellen for RME finner verken at et høyere kapasitetsledd gir tydelige reduksjoner i effekttoppene, eller dokumentert effekt på nettinvesteringsbehovet. Samtidig viser tariffene for 2024 at de fleste nettselskaper allerede har innrettet seg med et energiledd rundt 50 prosent.

Da overgangsordningen ble innført i 2022, var bakgrunnen usikkerhet om hvordan den nye nettleiemodellen ville påvirke forbrukerne, energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Regjeringen la til grunn at en mer effektbasert nettleie ville bidra til bedre utnyttelse av strømnettet og redusere behovet for nettinvesteringer. Oslo Economics' evaluering for RME finner verken tydelige reduksjoner i effekttoppene, dokumentert effekt på investeringsbehovet eller vesentlige endringer i forbruksmønsteret. Tariffene for 2024 viser at de fleste nettselskaper allerede ligger nær 50 prosent energiledd. En forskriftsfestet grense vil samtidig kunne føre til at nettselskapene legger seg med en sikkerhetsmargin godt under 50 prosent energiledd (og tilsvarende over 50 prosent kapasitetsledd) for å minimere risikoen for reaksjoner fra tilsynsmyndigheten. Reguleringen kan dermed i praksis gi en enda sterkere vridning mot kapasitetsledd enn det forskriften isolert sett tilsier.
Energileddet er den delen av nettleien som gir kunden en direkte økonomisk gevinst av å spare strøm eller produsere egen strøm: jo høyere energiledd, desto mer lønner det seg å redusere forbruket eller investere i solceller. En forskriftsfestet grense rammer først og fremst de sluttbrukere som har investert eller vurderer å investere i energitiltak i egen bolig, og de ytterst få nettselskapene som bevisst har holdt et høyere energiledd - uten at evalueringen viser at dette skaper et problem regelverket bør løse.
Jeg ber statsråden redegjøre for det faglige og empiriske grunnlaget for vedtaket, og for hvordan bortfallet av økonomisk insentiv til sparing og egenproduksjon er tenkt kompensert, når energileddet reduseres som følge av forskriftsendringen.

Energidepartementet fastsatte 10. juni 2021, i forskrift, en nettleiemodell som innebærer effektbasert nettleie i distribusjonsnettet. Grensen det vises til i representantens spørsmål, der inntektene fra energileddet maksimalt kan utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter, ble fastsatt som en del av dette. Formålet med den nye nettleiemodellen er å bidra til en bedre utnyttelse av strømnettet og en mer rettferdig fordeling av kostnadene i distribusjonsnettet.
Ny nettleiemodell trådte i kraft 1. juli 2022. Etter et samlet innspill fra flere organisasjoner og nettselskaper besluttet departementet før ikrafttredelse å inkludere en overgangsperiode på to år for kravet om at energileddet maksimalt kan utgjøre 50 prosent av inntektene til nettselskapene. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) ble samtidig bedt om å foreta en evaluering av nettleieselskapenes nettleiestruktur. Overgangsperioden ble i 2024 forlenget i ytterligere to år. Energidepartementet har nylig fastsatt at overgangsperioden avsluttes ved utløpet av 2026.
Nettleiemodellen fra 2021 bygger på faglig utredning gjennomført av RME på oppdrag fra Energidepartementet. Utredningen var gjenstand for offentlig høring våren 2020. Videre ble innretningen av tariffbestemmelsene evaluert av både RME og Oslo Economics i henholdsvis 2026 og 2025.
Evalueringen til RME fra 2026 viser blant annet at nettselskapene i stor grad allerede har innrettet nettleien i tråd med forskriftsbestemmelsen som fastsetter grensen representanten viser til. Videre viser evalueringen til Oslo Economics at forskriftsendringen har resultert i tariffer som bedre reflektere de underliggende kostnadene i strømnettet. RME har vurdert at det ikke er grunnlag for å forlenge overgangsordningen.
Overgangsordningen var alltid ment å være midlertidig. Jeg legger til grunn at de nettselskapene som ikke allerede har innrettet seg etter forskriftsbestemmelsene nå gjør dette, og dermed sørger for en mer rettferdig kostnadsfordeling for sine kunder.