Mener statsråden at KI-briller slik de er utformet og brukes i dag er innenfor norsk og europeisk lovgivning, er det nødvendig med oppdatering av lovverket for å ivareta folks personvern og tillit, …

Mener statsråden at KI-briller slik de er utformet og brukes i dag er innenfor norsk og europeisk lovgivning, er det nødvendig med oppdatering av lovverket for å ivareta folks personvern og tillit, og vil statsråden i alle tilfeller til initiativ til nasjonale retningslinjer for ansvarlig bruk av KI-briller?

For at ny teknologi skal fortsette å gi oss store gevinster, må vi sørge for at folk kan ha tillit til at den brukes ansvarlig. KI-briller og andre bærbare enheter som kombinerer kamera, mikrofon og kunstig intelligens blir stadig mer utbredt. Enhetene kan filme og ta opp lyd i det offentlige rom uten at de som blir avbildet er klar over det. En granskning fra Svenska dagbladet og Göteborgs-posten viser at en underleverandør av Meta i Kenya får tilgang til blant annet bankopplysninger og nakne mennesker som virker uvitende om at de blir filmet. Det er med andre ord klart at denne utviklingen reiser spørsmål om personvern, samtykke og trygghet i det offentlige rom, som ikke uten videre er dekket av dagens regelverk. Etter hva undertegnede kjenner til, har man i land som Sverige og Frankrike allerede startet arbeidet med retningslinjer og deling av «best practice» på dette området. I EU har Kommisjonen blitt bedt av Europaparlamentet om å vurdere hvorvidt det eksisterende europeiske lovverket for bl.a. personvern er dekkende for KI-briller.

Kameraer har lenge vært integrert i produkter forbrukere bruker daglig, som mobiltelefoner, biler og andre teknologiske virkemidler. KI-brillene tar dette et steg lenger på en måte som legger ytterligere press på personvernet. KI-brillene byr på utfordringer ved at det i praksis kan være vanskelig å oppdage om brillene gjør lyd- og bildeopptak eller på andre måter samler inn informasjon om omgivelsene. Jeg deler bekymringen om at dette kan gå ut over den enkeltes frihet til å ferdes i det offentlige rom uten å bli, eller få en følelse av å bli kartlagt og overvåket. Dersom informasjonen som samles inn ved bruk av brillene deles med andre personer eller med teknologiselskaper som bruker informasjonen for sine egne formål, legger dette ytterligere press på personvernet. I media kan vi lese at ansatte i selskapene, og deres underleverandører, har hatt tilgang til sensitive opptak. Det er en utfordring at det er usikkert hvem som egentlig har tilgang til opptakene, og om og på hvilken måte opptakene brukes, for eksempel til trening av KI-modeller. Samtidig vil jeg nevne at KI-briller også kan ha positive sider. Jeg vil for eksempel trekke frem at de kan brukes som hjelpemidler i forskjellige sammenhenger, for eksempel av blinde og svaksynte.
Norsk lovgivning inneholder i dag ikke forbud som spesifikt retter seg mot omsetning eller bruk av KI-briller. Det er likevel ingen tvil om at den generelle lovgivningen setter rammer, både for teknologiselskapene, deres underleverandører og brukerne. Det som var forbudt før, blir ikke tillatt fordi det kommer ny teknologi. Personopplysningsregelverket og åndsverksloven innebærer at det som hovedregel er ulovlig å publisere bilder eller videoer av andre uten tillatelse. Det er straffbart å dele krenkende bilder.
Personvern er en grunnleggende rettighet, uavhengig av teknologi. Datatilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av personvernregelverket, og følger opp at regelverket etterleves også ved bruk av ny teknologi. Datatilsynet har nylig publisert en veileder for privatpersoners bruk av smarte briller. Veilederen gir informasjon om hvilke regler som gjelder og «best practice», og understreker at privatpersoner må kjenne reglene og vise hensyn til andre. Vi har derfor både regler og veiledning som gjør at vi står godt i møte med ny teknologi som KI-briller.
I tillegg vil gjennomføring av forordning om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen i norsk rett tvinge teknologiselskapene til å ta mer ansvar og til å beskytte samfunnet og forbrukerne bedre. Jeg viser også til at digitaliserings- og forvaltningsministeren i sitt svar 24. juni 2026 på spørsmål nr. 3134 har redegjort nærmere for hvordan reglene i KI-forordningen vil kunne regulere KI-brillene, og de vurderingene regjeringen nå gjør i forbindelse med innlemming og gjennomføring av KI-forordningen.
Samtidig mener jeg det er viktig å følge utviklingen av og bruken av KI-brillene tett, og at vi holder øye med om lovgivningen, tilsyn, veiledning og andre virkemidler er tilstrekkelig. Behovet for eventuelle retningslinjer må vurderes innenfor bestemte sektorer av relevante myndigheter. Jeg peker også på at samme diskusjon foregår i EU-institusjonene og i mange andre europeiske land som følge av KI-brillenes inntog i Europa, og det er viktig at vi følger med på denne debatten. Det er forventet at Det europeiske personvernrådet (EDPB) mot slutten av sommeren vil publisere en rapport om problemstillingen, som vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere behovet for ytterligere tiltak. Jeg nevner også at flere representanter i Europaparlamentet har stilt spørsmål til EU-Kommisjonen om temaet.