Vil statsråden vurdere å endre eller presisere regelverket slik at innvendige branntryggingstiltak i eksisterende lovlig oppførte bygg ikke utløser krav om dispensasjon fra plan- og bygningsloven § …

Vil statsråden vurdere å endre eller presisere regelverket slik at innvendige branntryggingstiltak i eksisterende lovlig oppførte bygg ikke utløser krav om dispensasjon fra plan- og bygningsloven § 1-8, når tiltaket ikke medfører endringer i byggets volum, fasade, plassering, bruk eller andre forhold som berører hensynene bak strandsonevernet?

Plan- og bygningsloven § 1-8 skal ivareta viktige hensyn knyttet til natur, landskap, friluftsliv og allmennhetens tilgang til strandsonen. I enkelte kommuner synes bestemmelsen imidlertid å bli praktisert slik at også rene innvendige tiltak i eksisterende byggverk utløser krav om dispensasjon.
Et eksempel er rehabilitering av eksisterende skorsteiner gjennom innvendige tiltak som montering av nytt røykrør, glidestøp eller utskifting av tilhørende komponenter. Slike tiltak gjennomføres ofte for å bedre brannsikkerheten og medfører normalt ingen synlige eller arealmessige endringer. Det etableres ikke nytt bygningsvolum, fasaden endres ikke, byggets plassering forblir den samme, og tiltaket har ingen betydning for allmenn ferdsel, privatisering eller andre hensyn som strandsonebestemmelsen skal ivareta.
Likevel opplever enkelte tiltakshavere at slike saker må behandles som dispensasjonssaker etter § 1-8. Dette kan medføre ekstra gebyrer, økt saksbehandlingstid og bruk av ressurser både for innbyggerne og forvaltningen, uten at det synes å gi noen reell miljø- eller strandsonegevinst.
Det er derfor grunn til å spørre om dagens regelverk eller praktiseringen av dette er tilstrekkelig presis, eller om det bør gis tydeligere føringer for å unngå unødig byråkrati knyttet til innvendige sikkerhetstiltak i eksisterende byggverk.

Jeg takker stortingsrepresentanten for spørsmålet. Jeg kjenner ikke omstendighetene som ligger til grunn for eksemplet det vises til, og svarer derfor generelt.
Som stortingsrepresentanten peker på er hovedformålet med bestemmelsen å sikre allmennhetens rett til fri ferdsel og friluftsliv ved kysten. Byggeforbudet gjelder i utgangspunktet alle typer tiltak uavhengig av art og størrelse. Bestemmelsen er vid, og tiltak på eksisterende bygg kan derfor omfattes av byggeforbudet. De eneste unntakene som uttrykkelig framgår av bestemmelsen er fasadeendringer og fradeling ved innløsning av bebygd festetomt. For tiltak av den typen som beskrives her, og som ikke omfattes av unntakene i bestemmelsen, vil det derfor som utgangspunkt være behov for dispensasjon. Dette gjelder likevel ikke der kommunen har fastsatt annen byggegrense i plan.
Jeg er opptatt av at saksbehandlingen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig. Regelverket gir rom for å få på plass praktiske rutiner mellom kommunen og berørte myndigheter for å avklare hvilke søknader om dispensasjon som må forelegges statlige og regionale myndigheter.
Jeg forstår at behov for dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen kan oppleves lite treffende i saker som gjelder rene innvendige tiltak som ikke berører de hensynene som byggeforbudet i strandsonen er ment å ivareta. Jeg vil derfor ta med meg problemstillingen i det videre arbeidet og vurdere om det er behov for presiseringer.