Jeg ber om anslag på fordelingsvirkninger, proveny og antall skattytere som fikk økt skatt for hvert av årene 2022–2026 som følge av at personskattereglene fra 2021 ikke ble videreført med faktisk …

Jeg ber om anslag på fordelingsvirkninger, proveny og antall skattytere som fikk økt skatt for hvert av årene 2022–2026 som følge av at personskattereglene fra 2021 ikke ble videreført med faktisk lønnsvekst. Beregningene bes om å omfatte hele personskattesystemet.
For 2022 og 2023 kan jeg også be om at det opplyses hvor mange skattytere som fikk økt skatt fordelt på inntektsdesiler, samt den gjennomsnittlige og samlede skatteøkningen i hver desil?

Målet med spørsmålet er å få dokumentert hvordan personskatten har utviklet seg siden 2021 sammenlignet med et alternativ der beløpsgrenser, satser og fradrag var justert i takt med den faktiske lønnsveksten. Målet er å få belyst hvilke virkninger det har hatt at personskattereglene ikke er blitt fullt ut justert i takt med den faktiske lønnsutviklingen. I motsetning til spørsmålet som nylig ble stilt om trinnskatten, omfatter dette spørsmålet hele personskattesystemet.

Svaret vil gi en oversikt over hvor mange skattytere som fikk økt skatt hvert år fra 2022 til 2026, hvor store de samlede skatteøkningene var, og hvordan disse fordelte seg på ulike inntektsgrupper. I 2022 og 2023 var det negativ reallønnsvekst, og det vil derfor være særlig interessant å se hvor mange som, samtidig som kjøpekraften ble svekket, også fikk økt skatt, og hvor stor skatteøkningen var i de ulike inntekt

Utviklingen i det totale skatteprovenyet fra personbeskatningen påvirkes av flere ulike faktorer. Regelendringer inkluderer endringer i satser, beløpsgrenser og lignende. Dette vedtas hvert år av Stortinget. Utvikling i skattegrunnlag inkluderer endring i inntekt, fradrag og formue o.l. Dette har politikere i liten grad makt til å påvirke.

SSB har publisert skattestatistikk for årene frem til og med 2024. Statistikken fanger opp både regelendringer og utviklingen i skattegrunnlag. Som det fremgår av tabell 1, har fastsatt skatt i prosent av bruttoinntekt blitt redusert i perioden 2021–2024. Gjennomsnittlig skatt har falt fra 26,1 til 25,3 pst. for alle skattytere samlet. Gjennomsnittlig skatt har falt for alle gruppene i tabellen, unntatt for de 25 pst. med høyest inntekt. Tallene inkluderer all skatt på personer, både inntektsskatt og formuesskatt.

Tabell 1 Fastsatt skatt i prosent av bruttoinntekt fordelt etter bruttoinntektskvartiler. Prosent. 2021-2024
År I alt 1. kvartil 2. kvartil 3. kvartil 4. kvartil
2021 26,1 9,4 18,7 24,0 31,3
2022 26,1 9,6 18,6 23,6 32,1
2023 25,5 8,9 17,9 22,7 31,8
2024 25,3 8,8 17,7 22,5 31,6
Kilde: SSB, tabell 06593

For å beregne provenyvirkning av endringer i skatte- og avgiftsreglene må anslåtte skatteinntekter sammenlignes med en referansebane. Finansdepartementets normale metode er å bruke en referansebane hvor skatter og avgifter holdes reelt uendret fra året før budsjettåret. Det innebærer at grenser og satser i skatte- og avgiftsregelverket justeres med anslag for den relevante fremføringsfaktoren, for eksempel veksten i konsumpriser, lønninger, pensjoner eller formuesverdier. Forskjellen mellom anslått skatteinngang med foreslåtte endringer og i referansebanen kan sies å representere den isolerte effekten av regelendringer. Skiftende regjeringer har benyttet denne metoden i sine skatte- og avgiftsregnskap for å få fram sine politiske prioriteringer, både i det enkelte budsjett og summert over tid.

Lønns- og prisveksten er blitt høyere enn det som ble anslått i de årlige budsjettene siden 2021, se figur 1.

Tabell 1 Utvikling i anslått og faktisk lønnsvekst 2010-2026. Prosent.

Kilde: Finansdepartementet.

Avvik mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst er normalt. Over tid vil avvik mellom faktisk og anslått lønns- og prisvekst gå i begge retninger og motvirke hverandre. Dette underbygges av Gharsallah og Sucarrat (2020), som har analysert flere anslag fra Nasjonalbudsjettet i perioden 1999-2018, inkludert pris- og lønnsvekst. De konkluderte med at anslagene i gjennomsnitt treffer det de sikter på.

Avvik mellom anslag og faktisk vekst kan gjøre at anslagene i de årlige budsjettene under- eller overvurderer den endelige effekten av regelendringene, når det skal måles opp mot et reelt sett uendret skatteopplegg i ettertid. Effektene er imidlertid midlertidige, gitt at avvikene over tid er like store i begge retninger.

En undervurdering av lønnsveksten i enkeltår gjør at folk får høyere inntektsvekst enn anslått i budsjettet, men samtidig at staten får større skatteinntekter enn forutsatt og lettelsene reelt sett blir mindre. Det skjer som følge av at blant annet minstefradrag, og innslagspunkter i trinnskatten justeres mindre enn det som i ettertid viser seg å bli den faktiske lønnsveksten. Hvordan dette isolert sett slår ut i trinnskatten fremgår i svar på spørsmål nr. 3061 fra representanten Astrup.

For særavgiftene er effekten motsatt. Undervurderte prisvekstanslag har reelt sett gitt lettelser i avgiftene, mens overvurderte prisvekstanslag gir isolert sett skjerpelser.

Spørsmålet som stilles er svært omfattende. Det bes om beregninger av effekten på hele personbeskatningen, både formuesskatt og inntektsskatt. I tillegg bes det om at beregningen gjøres for hvert år i perioden 2022–2026.

Den kvalitative effekten avvik fra anslått lønnsvekst har på inntektsskatten er beskrevet ovenfor. Referansesystemet for formuesskatten fremskrives med forventet formuesvekst, som inkluderer forventet vekst i flere ulike formuesobjekter. Departementet har ikke en tilfredsstillende metode for å sammenligne avvik mellom de årlige anslagene og faktisk vekst i de relevante fremføringsfaktorene for referansen for formuesskatten.

Mikrosimuleringsmodellen LOTTE-Skatt brukes av departementet til å beregne provenyvirkninger av endringer i inntekts- og formuesskatten for personer. I løpet av en periode på flere år forsvinner noen skatteregler, mens andre kommer til. Dette kompliserer beregninger tilbake i tid. tillegg er det en rekke endringer i skatteregler som ikke er inkludert i modellen. Dette gjør det krevende med en fullstendig analyse om hvordan undervurdert lønns- og prisvekst har påvirket provenyet fra personskattesystemet og fordelingsvirkningene av disse. Departementet har heller ikke muligheten til å fordele resultatene til hvert enkelt år i perioden, da det ikke har tilgang til egnet datagrunnlag.


Det er dermed ikke er mulig å tallfeste effektene det spørres om på en tilfredsstillende måte.