Kan statsråden gi et svar på behovet for ny kraft og nytt nett for å nå klimamålene, med spesifisering i hvor mye kraftbehovet øker på kort og lengre sikt, og hvor stor del av de store …

Kan statsråden gi et svar på behovet for ny kraft og nytt nett for å nå klimamålene, med spesifisering i hvor mye kraftbehovet øker på kort og lengre sikt, og hvor stor del av de store nettinvesteringene og økningene i nettleie fremover som kan tilskrives klimamålene og den storstilte elektrifiseringen for klimaet?

Analyser fra miljødirektoratet viste for noen år siden et behov for 34 TWH med ny kraft til klimatiltak for å nå 2030 klimamålene. Klimamålene har siden blitt skjerpet. Kraftbehov og nettbehovet må en anta likeså. Statnett har nylig kommet med informasjon om store økninger i investeringer og enorme økninger i nettleie framover. Det er interessant å se hvor stor driver klimapolitikken er på denne kostnadsveksten.

Klimapolitikken består av mange ulike virkemidler og tiltak. Noen av disse påvirker kraftsystemet i form av økt eller redusert kraftetterspørsel, andre ikke. Virkningen på kraftsystemet, og behovet for kraft og nett fremover avhenger blant annet av hvilke klima- og energitiltak som gjennomføres, og av andelen utslippsreduksjoner som skjer i Norge og i samarbeid med EU. Ulike tiltak har ulike konsekvenser for effektuttak i enkeltregioner og for det samlede kraftforbruket over året. Jeg legger for øvrig til grunn at mange bedrifter har et ønske om å legge om til mer klimavennlig produksjon uavhengig av virkemidler og tiltak fra myndighetene, blant annet for å tilpasse seg ønsker fra kunder.

For å få bedre forståelse av virkningen av klimatiltak på kraftsystemet gjennomførte NVE i 2024 forenklede scenarioanalyser av hvordan ulike forutsetninger om klimatiltak kan påvirke kraftforbruk, kraftbalanse og kraftpriser. Utgangspunktet for analysene er Miljødirektoratets rapport fra 2024, og basisbanen fra NVEs Langsiktige kraftmarkedsanalyse 2023 (LA23). Miljødirektoratets rapport omhandler tiltak både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Scenarioet Klimatiltak omfatter tiltak i ikke-kvotepliktig sektor. Scenarioet Elektrifisering, tar utgangspunkt i hvor mye kraftetterspørselen kan øke dersom også tiltakene i Miljødirektoratet rapport rettet mot kvotepliktig sektor gjennomføres. Sektorer som inngår i kvotesystemet er hovedsakelig industri, petroleum og luftfart.

I basisbanen til NVE ligger allerede en del av klimatiltakene og tilhørende kraftetterspørsel fra Miljødirektoratets rapport inne som en del av vedtatt politikk. Scenarioene til NVE gir derfor ikke like stor forbruksvekst utover basisbanen, som anslagene fra Miljødirektoratets rapport. For scenarioet Klimatiltak beregnet NVE en forbruksvekst som er 8 TWh høyere i 2030 enn i basisbanen. Dersom også Miljødirektoratets tiltak i kvotepliktig sektor gjennomføres, vil tiltakene gi en forbruksvekst på 14 TWh i 2030 og 21 TWh i 2035 sammenlignet med basisbanen. Mot 2030 står kraftkrevende industri for den største forventede økningen i kraftforbruket på i underkant av 4 TWh. Mot 2035 står hydrogen for den største økningen i forbruksveksten sammenlignet med basis, etterfulgt av kraftkrevende industri.

Det har skjedd flere endringer siden forrige rapport fra NVE, både når det gjelder Miljødirektoratets tiltaksberegninger og NVEs perspektiver på utviklingen i kraftsystemet. For eksempel forventer NVE i sine nyeste framskrivninger (LA25) et større kraftoverskudd enn i tidligere analyser. I 2030 forventer NVE et kraftoverskudd på 7 TWh, økende til 19 TWh i 2040 og 15 TWh i 2050. I disse framskrivningene er vedtatt klimapolitikk lagt til grunn.

NVE arbeider nå med nye og oppdaterte scenarioanalyser som skal publiseres til høsten. Disse tar utgangspunkt i Miljødirektoratets rapport fra 2026 og NVEs basisbane fra LA25. Konsekvensene for overføringsnettet vil være et av temaene det skal arbeides videre med i forbindelse med i det videre scenarioarbeidet om klimatiltak.