Hvor mange helikopterlandinger på Hardangervidda er registrert så langt i 2026, hva er forventet omfang for året, og hvilke konkrete tiltak har statsråden iverksatt for å redusere bruken?

Hvor mange helikopterlandinger på Hardangervidda er registrert så langt i 2026, hva er forventet omfang for året, og hvilke konkrete tiltak har statsråden iverksatt for å redusere bruken?

Den 22. desember 2025 publiserte Vest-Telemark Blad en oversikt som viser at over 1500 helikopterlandinger fant sted på Hardangervidda i løpet av 2025. Dette er et svært høyt aktivitetsnivå i et av Norges mest sårbare naturområder. Ifølge verneforskriften for Hardangervidda nasjonalpark er motorferdsel i utgangspunktet forbudt, og skal uansett holdes på et strengt minimum og kun benyttes når det er nødvendig. Hardangervidda huser en betydelig del av den norske villreinbestanden som Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for, og som siden 2021 er klassifisert som nær truet. Motorferdsel, særlig helikoptertrafikk, er dokumentert å være svært forstyrrende for villreinen. I svar på mitt tidligere skriftlige spørsmål (Dokument nr. 15:1047 (2025–2026)) erkjente statsråden at det samlede omfanget av helikopterbruk på Hardangervidda kan medføre betydelige forstyrrelser for villreinen, men var uklar når det gjaldt konkrete tiltak for å redusere bruken. På denne bakgrunn er det behov for en oppdatert oversikt over utviklingen og en redegjørelse for hvilke tiltak som eventuelt er iverksatt for å begrense omfanget.

Departementet har ikke en samlet oversikt over antall helikopterlandinger på Hardangervidda i 2026, hverken for villreinområdet eller for verneområdene. Helikopterbruk skal skje i tråd med motorferdselregelverket og, dersom motorferdsel finner sted i et verneområde, i tråd med vernereglene for området. Helikopterlandinger på Hardangervidda kan derfor skje på grunnlag av at det er direkte tillatt (uten søknad) i verneforskrifter og motorferdselregelverket, eller på grunnlag av tillatelse gitt med hjemmel i de samme regelverkene. Det er tilsynsutvalgene for verneområdet som gir tillatelser i verneområdet, og kommunene som kan gi tillatelser etter motorferdselloven. Det finnes ikke en samlet oversikt over landinger med helikopter som er direkte tillatt i regelverkene, ofte fordi det ikke rapporteres på dette eller fordi rapporteringen er mangelfull eller ikke enhetlig. Det er også krevende å få oversikt over antall helikopterlandinger som følger av tillatelse, i og med at tillatelse gis av ulike myndigheter og fordi tillatelsesmyndighetene kan stille ulike rapporteringskrav.

Jeg deler representant Marhaug sin bekymring for en økende helikopterbruk på Hardangervidda de senere år. I tiltaksplan for Hardangervidda, som ble vedtatt torsdag 2. juli, fremmer regjeringen en rekke tiltak for å redusere den samlede motorferdselen på Hardangervidda, herunder tiltak for å redusere helikopterbruken.

Helikopterbruken på Hardangervidda har økt vesentlig gjennom de siste tiårene, og av hensyn til villreinen bør det samlede omfanget av helikopterbruk, og annen forstyrrende motorferdsel, reduseres og tilpasses villreinen. I tiltaksplanen tas det flere grep for å få til dette. De aktuelle tiltakene i tiltaksplanen gjelder aktører som driver motorferdsel både direkte med hjemmel i regelverket (for eksempel staten) og andre aktører som søker om tillatelse.

Manglende kunnskap og en samlet oversikt av det totale omfanget av motorferdsel er en del av utfordringsbildet. Tiltaksplanen inneholder derfor tiltak om økt kunnskap, bedre samordning mellom myndigheter og et digitalt system for saksbehandling og rapportering. Dette er viktig både for å få et sikrere tallgrunnlag og for å kunne følge utviklingen i motorferdselen over tid.

For å redusere helikopterbruken på Hardangervidda må praksisen strammes inn gjennom revisjon av forvaltningsplanen og tydeligere rammer for hva som faktisk kan anses som «nødvendig» helikoptertransport innenfor nasjonalparken. Tiltaksplanen peker på at dagens praksis flere steder har vært for liberal, og at mye av motorferdselen vanskelig kan anses som nødvendig etter verneforskriften. Videre skal Klima- og miljødepartementet også vurdere endringer i verneforskrifter med sikte på å redusere motorferdselen, inkludert helikopterbruk, av hensyn til verneformålet og villreinen.

Videre vil regjeringen vurdere muligheter for å ta i bruk moderne teknologi i forsknings- og forvaltningsoppgaver som er mindre forstyrrende for villreinen. Miljødirektoratet skal derfor, i samråd med Landbruksdirektoratet, sammenstille eksisterende kunnskap om bruk av droner og andre teknologiske virkemidler til telling og merking av vilt. Det skjer en rask utvikling på feltet, og ny teknologi kan gjøre det mulig å redusere bruken av helikopter i forsknings- og forvaltningsoppgaver knyttet til villrein betydelig.

Jeg vil samtidig understreke at staten må gå foran med et godt eksempel. Fra forvaltningens side har vi ved utplassering av ferdselstellere på Hardangervidda gått bort fra å bruke helikopter, slik det ble gjort i 2024, til å sette ut og hente inn slike tellere til fots ved bruk av Hardangervidda Fjelloppsyn. I 2025 innebar dette at Statsforvalteren sparte om lag 60 helikopterlandinger, med 30 landinger ved utsetting og 30 ved innhenting.

Tiltaksplanen inneholder flere konkrete tiltak for få til en klarere og mer restriktiv praksis. Revisjon av regelverket og bedre samordning og rapportering skal bidra til målrettet reduksjon av både offentlig og privat helikopterbruk og annen motorferdsel. Det er avgjørende at disse tiltakene ses i sammenheng med hverandre og skjer i riktig rekkefølge.