Under valgkampen varslet statsråden en satsing på 3 milliarder kroner til kunstig intelligens og medisinsk utstyr i helsetjenesten. Kan statsråden opplyse hvor mye som hittil er disponert til …

Under valgkampen varslet statsråden en satsing på 3 milliarder kroner til kunstig intelligens og medisinsk utstyr i helsetjenesten.
Kan statsråden opplyse hvor mye som hittil er disponert til investeringer i kunstig intelligens som følge av denne satsingen, fordelt på de regionale helseforetakene, hvilke konkrete prosjekter som har mottatt midler, og hvor stor del av den varslede satsingen som gjenstår?

Kunstig intelligens har potensial til å styrke diagnostikk, behandling, pasientsikkerhet og ressursutnyttelse i helsetjenesten. Under valgkampen varslet statsråden en satsing på 3 milliarder kroner til kunstig intelligens og medisinsk utstyr. I etterkant har det imidlertid vært uklart hvordan satsingen er fulgt opp, og det er blitt uttalt at den skal gjennomføres innenfor sykehusenes ordinære økonomiske rammer.

Det er viktig at helsetjenesten tar i bruk teknologi som kan bidra til at vi også fremover kan levere gode og likeverdige tjenester til befolkningen. Kunstig intelligens og moderne medisinsk utstyr kan, når det tas i bruk på en forsvarlig måte, bidra til bedre ressursutnyttelse og støtte helsepersonell i tjenesten.

Det foreligger per nå ikke et samlet tallgrunnlag for hvor mye de regionale helseforetakene har disponert særskilt til kunstig intelligens hittil i år. Helse- og omsorgsdepartementet har lagt opp til at slik rapportering skal skje én gang årlig gjennom de regionale helseforetakenes årlige melding. De regionale helseforetakene har frist 15. mars 2027 for å rapportere på inneværende år. Denne rapporteringen vil gi et samlet bilde av ressursbruken i 2026. Departementet har ikke stilt krav om rapportering om ressursbruk underveis i året. Dette må også ses i sammenheng med at en betydelig del av satsingen gjelder investeringer, og at oversikten derfor følger de ordinære årlige rapporterings- og regnskapsprosessene. Løpende innhenting av slike opplysninger ville dessuten være tidkrevende for de regionale helseforetakene og helseforetakene.

Jeg er samtidig kjent med at det arbeides godt i tjenesten med å ta i bruk løsninger basert på kunstig intelligens. Økt bruk av tale-til-tekst som støtte for å lage journalnotater mer nøyaktig og effektivt, er ett eksempel på dette.