Kan statsråden utdype hvordan helsebehandlinga av transpersoner har vært for dårlig, samt utdype hva statsråden vil gjøre for at transpersoner vil få et bedre helsetilbud?

Kan statsråden utdype hvordan helsebehandlinga av transpersoner har vært for dårlig, samt utdype hva statsråden vil gjøre for at transpersoner vil få et bedre helsetilbud?

Under 25. juni-markeringa i Oslo uttalte helse- og omsorgsministeren blant annet at han er ansvarlig for at alle innbyggere skal på nødvendig helsehjelp. Samtidig innrømmer ministeren at transpersoners helsehjelp ikke har vært god nok og understreker at hjelpa nå må bli bedre.

Uttalelsen kommer samme uke som det ble kjent at fem forskere ved Universitetet i Oslo er felt av redelighetsutvalget for grov uaktsomhet i sin forskning på personer som har vært pasienter ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK). Forskerne har blant annet brukt helseopplysninger til forskning uten tillatelse fra pasientene. Utvalget mener saken avdekker systemsvikt ved institusjonen. Utvalgets konklusjon kommer også etter et lenge pågående arbeid av Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) for å avdekke brudd på forskningsetiske normer.

Det har over tid vært mange tilbakemeldinger fra pasientorganisasjonene innenfor det skeive miljøet med kritikk av behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens. Kritikken har særlig vært rettet mot den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ved Oslo universitetssykehus HF.

Jeg hadde blant annet nylig et møte med Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) hvor det ble vist til at PKI har gjort en gjennomgang av resultatene fra OUS sine brukerundersøkelser og funnet at Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne peker seg ut med mange negative pasientvurderinger. PKI har i tillegg fått advokatfirmaet Lund & Co. til å foreta en juridisk gjennomgang av behandlingstilbudet for pasientgruppen, hvor konklusjonen er at mange pasienter ikke får oppfylt sine lovfestede pasientrettigheter, ifølge Lund & Co sin utredning.

Jeg er opptatt av å ta disse tilbakemeldingene på alvor. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF, i samarbeid med de andre regionale helseforetakene, om en tilbakemelding på hva som vil bli gjort for å bedre tilbudet til denne pasientgruppen nasjonalt og regionalt. I brevet til Helse Sør Øst RHF er det også bedt om at det blir vurdert og gitt tilbakemelding om hva som kan gjøres for å fremme en bedre dialog mellom pasientorganisasjonene og den nasjonale behandlingstjenesten spesielt, slik at det kan bygges tillit og pasientenes erfaringer i større grad kan brukes i kvalitetsutviklingen.

Jeg vil rett etter ferien ta initiativ til et møte med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, Statens helsetilsyn, de regionale sentrene for kjønnsinkongruens og Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo. Formålet med et slikt møte vil være å få informasjon om status for utviklingen av behandlingstilbudet, og diskutere forbedringer.