Det vises til budsjettforlik høsten 2025 samt for revidert budsjett våren 2026. Kan det lages en oppdatert oversikt som viser utvikling i bevilgninger til vei og jernbane, basert på samme oversikt …

Det vises til budsjettforlik høsten 2025 samt for revidert budsjett våren 2026.
Kan det lages en oppdatert oversikt som viser utvikling i bevilgninger til vei og jernbane, basert på samme oversikt som fremkom i budsjettsvar ifm statsbudsjettet høsten 2025 (svar på budsjettspørsmål 145-2025), hvor man får oversikt over nominelle og reelle bevilgninger i årsperioden 2010-2026?

Over en så lang tidsperiode som representanten spør om vil ulike tekniske budsjettjusteringer gjøre sammenlikninger noe krevende, blant annet på grunn av endringer i poststruktur og opprettelser av nye virksomheter. Jernbanereformen i 2017, som blant annet innebar at Bane NOR SFs infrastrukturavgifter nettoføres, betyr også at det må utvises varsomhet i sammenlikningene.

I oppstillingene under er det sjablongmessig korrigert for:
- Sams veiadministrasjon ble oppløst i 2020, og Statens vegvesens driftsbudsjett ble redusert med om lag 1 mrd. kroner. Bevilgningstall før 2020 er tilsvarende redusert.
- Fra 2022 er tilskudd til riksveiferjedriften bruttobudsjettert, dvs. at inntekter og utgifter budsjetteres separat over kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, og kap. 4320 Statens vegvesen, post 04 Billettinntekter fra riksveiferjedriften. For å gjøre tallene sammenliknbare over tid med da utgiftene ble nettoført, er inntektene trukket fra utgiftene i 2022–2026.
- Veifritaket i merverdiavgiftsloven ble opphevet i 2013, og Statens vegvesens budsjett ble teknisk økt med over 3 mrd. kroner. Bevilgningstall før 2013 er teknisk justert opp.
- Tilskuddsposter som er innlemmet og videreført over rammetilskuddet, er ikke inkludert. Dette gjelder kap. 1320 Statens vegvesen
o post 62 Skredsikring fylkesveier
o post 63 Tilskudd til gang- og sykkelveier
o post 65 Tilskudd til fylkesveier
I 2016 og 2017 ble deler av bevilgningen til investeringer under Nye Veier AS gitt som tilskudd til egenkapital. Videre ble deler av bevilgningen til investeringer under Bane NOR SF gitt som kapitalinnskudd i foretaket i 2017. Tilskudd til pensjonsforpliktelser, aksjekapital mv. i jernbaneselskaper og ny finansieringsmodell i Norske tog AS er holdt utenfor.

Sammenliknet med svaret på spørsmål 145 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 21.10.2025 er bevilgningsutviklingen oppdatert med nysalderingen i 2024 og 2025 samt saldert og revidert budsjett 2026. I løpende kroner gir det disse endringene
- 2024: Endringen under riksvei er +0,6 mrd. kroner, mens under jernbane er endringen
-0,6 mrd. kroner
- 2025: Endringen under riksvei er -0,1 mrd. kroner, mens under jernbane er det ingen endring.
- 2026: Under riksvei er det ingen endring, mens under jernbane er endringen +0,4 mrd. kroner

I svaret på spørsmål 145 var kjøp av persontransport med tog ved en inkurie utelatt før 2017. Dette er nå inkludert.

Statsbudsjettets utgiftsdeflator er brukt for å gjøre bevilgningstallene sammenliknbare i 2026-kroner. Budsjettdeflatoren er oppdatert for alle bevilgningstall før 2024.

Tabell 1 Bevilgningsutvikling 2010–2026. Veiformål og jernbaneformål, løpende mrd. kroner
År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Riksvei 15,3 16,2 17,5 20,3 22,6 25,1 28,8 31,7 34,0
Jernbane 10,4 11,7 12,9 15,0 19,4 21,4 21,4 21,9 23,5

År 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026
Riksvei 35,3 39,6 38,1 38,6 41,3 42,6 46,4 49,6
Jernbane 25,3 28,5 31,9 32,6 31,4 32,0 32,1 31,2


Tabell 2 Bevilgningsutvikling 2010–2026. Veiformål og jernbaneformål, mrd. 2026-kroner
År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Riksvei 24,5 25,1 26,1 29,3 31,6 34,1 38,3 41,1 43,3
Jernbane 16,7 18,1 19,3 21,7 27,2 29,1 28,5 28,5 29,9

År 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026
Riksvei 43,7 47,6 45,1 43,8 44,4 45,6 47,9 49,6
Jernbane 31,3 34,3 37,8 37,0 33,8 34,2 33,1 31,2

Jeg gjør oppmerksom på at det i Bane NOR SF i perioden frem til 2023 bygde seg opp en vesentlig produksjonsgjeld til staten. Det vil si at foretaket fikk tilført mer likviditet fra staten enn det brukte, og bevilgningene over statsbudsjettet var høyere enn faktisk aktivitet i Bane NOR. De siste årene har Bane NOR bygd ned produksjongjelden, det vil si at de har brukt mer midler på jernbanen enn bevilgningene tilsier.