I hvor stor grad dekkes kommunenes reelle merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger, og kan statsråden si noe om utviklingen i denne dekningen de siste fem årene?

I hvor stor grad dekkes kommunenes reelle merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger, og kan statsråden si noe om utviklingen i denne dekningen de siste fem årene?

IMDi publiserer årlig Rapport fra Beregningsutvalget om kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og nyankomne innvandrere. Siste tilgjengelige rapport er for 2024. Den viser at kommunene fikk dekket 90,9 prosent av merutgiftene til bosetting og integrering av flyktninger i de fem årene kommunene mottar integreringstilskudd. Det skal nevnes at det er ulikheter i dette bildet. Ikke alle kommuner får dekt 90,9 prosent av merkostnadene, og det kan forekomme store variasjoner mellom kommunene.
Fra 2023 til 2024 økte også gjennomsnittlig utgift per person i målgruppen med 1,1 prosent og dekningsgraden for integreringstilskuddet gikk ned med 0,9 prosentpoeng. IMDi skriver at bak dette ligger en markant vridning i utgiftene: det er en betydelig nedgang i utbetalt introduksjonsstønad, og samtidig en betydelig økning i utbetalt sosialhjelp.
Integreringstilskuddet skal som nevnt over dekke de gjennomsnittlige utgiftene til bosetting og integrering det året flyktningen bosetter seg i en kommune, og de fire neste årene. I kartleggingen av 2024 er gjennomsnittlig utgift beregnet til 889 055 kroner per person i målgruppen over fem år.

Kommunene mottar integreringstilskudd når de bosetter personer som får opphold som overføringsflyktninger eller på bakgrunn av søknad om beskyttelse, og for familiegjenforente med disse. Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosettings- og integreringsarbeidet i bosettingsåret og de fire neste årene.

Et beregningsutvalg kartlegger hvert år kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering. Integreringstilskuddets dekningsgrad viser hvor mye av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter som dekkes av tilskuddet. Størrelsen på tilskuddssatsene og kommunenes utgifter påvirker dekningsgraden. Tabellen nedenfor viser dekningsgraden for integreringstilskuddet i perioden 2020–2024. Regjeringen økte satsene for integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2025. Kartleggingen av tilskuddets dekningsgrad for 2025 vil først være tilgjengelig etter sommeren.

År Dekningsgrad (prosent)
2020 105,9
2021 97,3
2022 97,3
2023 91,8
2024 90,9

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering påvirkes av mange faktorer som har betydning for utgiftsnivået i kommunene, herunder antall personer som utløser tilskudd, sammensetning, hvilke behov de har, hvordan de fordeler seg på årskullene i integreringsløpet, lengden på introduksjonsprogrammet, når på året de bosettes, utforming og dimensjonering av kommunenes tiltak og tjenester, og overgang til arbeid eller utdanning. Dekningsgraden de seneste årene er også påvirket av den generelle kostnadsutviklingen, med økte priser og boutgifter, samt en økning i sosialutgifter.

I tillegg til de særskilte tilskuddene (integreringstilskudd, tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker) mottar kommunene innbyggertilskudd for bosatte flyktninger per 1. juli året før budsjettåret, på samme måte som for andre innbyggere.