Har statsråden vurdert å legge Ø-krimsenteret til andre steder enn Oslo, og hvilke vurderinger ligger til grunn for at senteret likevel ble lagt til Økokrims lokaler i Oslo – i lys av Hurdalsplattformens løfte om å etablere nye arbeidsplasser utenfor Oslo?

Har statsråden vurdert å legge Ø-krimsenteret til andre steder enn Oslo, og hvilke vurderinger ligger til grunn for at senteret likevel ble lagt til Økokrims lokaler i Oslo – i lys av Hurdalsplattformens løfte om å etablere nye arbeidsplasser utenfor Oslo?

I pressemeldingen av 19. juni 2026 kunngjorde regjeringen opprettelsen av Ø-krimsenteret – et nasjonalt tverretatlig senter mot økonomisk kriminalitet. Det fremgår at senteret vil ligge i Økokrims lokaler i Oslo.

I Hurdalsplattformen slo regjeringen fast at nye statlige arbeidsplasser som hovedregel skal legges til andre steder enn Oslo. Dette var også et sentralt mål i Meld. St. 27 (2022–2023), der det heter at «nye og omlokaliserte statlege verksemder i hovudsak [skal] bli lokaliserte utanfor Oslo, sentrale kommunar i Oslo-området eller andre av dei største byane».

Telemarksforsking leverte i mai 2025 rapporten Konsekvenser ved omlokalisering og utflytting av statlige virksomheter (Rapport 913), bestilt av Kommunal- og distriktsdepartementet. Et sentralt funn i rapporten er at statlige arbeidsplasser utenfor Oslo bidrar til bredere og mer robuste regionale arbeidsmarkeder, og at avstandsulempene ved etablering utenfor Oslo i dag er vesentlig redusert som følge av teknologisk og samfunnsmessig utvikling. Rapporten konkluderer videre med at virksomheter som etableres utenfor Oslo i de aller fleste tilfeller lykkes med oppbyggingen, og at kvaliteten på tjenestene i mange tilfeller også øker over tid. Til tross for dette dokumenterer rapporten at statlig sentralisering har fortsatt: det er ikke Oslo, men de andre store byene som i all hovedsak har fått veksten i statlige arbeidsplasser de siste årene, mens distriktene har opplevd en klar nedgang.

Regjeringen er opptatt av å legge statlige virksomheter utenfor Oslo når det er tilrådelig. Derfor har dette også vært nøye vurdert i denne saken.
Ø-krimsenteret skal i utgangspunktet etableres innenfor deltakende etaters egne rammer, og det vil derfor ikke, eller kun i begrenset grad, tilføres nye stillinger til senteret. Ressursene skal videre utføre oppgaver som alt gjøres i dag, men i en ny samarbeidsstruktur. Senteret skal med andre ord ikke ha nytt personell, nye arbeidsoppgaver eller annen arbeidsmetodikk, men endringen består i å samlokalisere ressursene hos Økokrim.
Videre skal senteret etableres som en treårig pilot, og er av den grunn midlertidig i sin natur. Også dette har vært et relevant hensyn i vurderingen. I tillegg har man hensyntatt at også private virksomheter skal innlemmes i strukturen, og den er derfor ikke utelukkende statlig.

Å etablere senteret ved Økokrim i Oslo har også de beste grunner for seg. Senteret skal ha tett dialog og samarbeid med både Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) og norsk Financial Intelligence Unit (FIU), begge lokalisert ved Økokrim. For å utnytte den merverdien som ligger i slik samhandling, er det sentralt at Ø-krimsenteret, NTAES og FIU-en er lokalisert samme sted. Selv om den teknologiske utviklingen avhjelper avstandsutfordringer, vil det ha store fordeler med felles lokalisering.

Av den grunn landet man på at senteret skal lokaliseres ved Økokrim i Oslo.