Mener statsråden at en kommune kan gi avslag på en byggesøknad som var i samsvar med gjeldende reguleringsplan ved innsendelse, dersom plangrunnlaget endres innen 12‑ukersfristen, selv om det ikke er …

Mener statsråden at en kommune kan gi avslag på en byggesøknad som var i samsvar med gjeldende reguleringsplan ved innsendelse, dersom plangrunnlaget endres innen 12‑ukersfristen, selv om det ikke er varslet eller vedtatt midlertidig forbud mot tiltak – og hvis ja, hvilke konkrete vilkår må i så fall være oppfylt for at et slikt avslag skal være lovlig?

Etter plan- og bygningsloven § 21-7 første ledd må kommunen avgjøre en søknad innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger. Dersom kommunen overskrider 12-ukersfristen, skal plangrunnlaget ved fristens utløp legges til grunn. Dette gjelder ikke dersom tiltakshaveren innen utløpet av fristen har mottatt forhåndsvarsel om midlertidig forbud mot tiltak, og dette forbudet deretter blir vedtatt innen åtte uker, jf. § 13-1 første ledd. Vedtak om midlertidig forbud mot tiltak er et fullt legitimt styringsverktøy, som tidvis er påkrevd å nyttiggjøre seg av. Sivilombudet har imidlertid påpekt at det finnes eksempler på kommuner som har brukt lang tid på saksbehandlingen, uten at det foreligger et slikt midlertidig forbud.
Dersom plangrunnlaget endres underveis i prosessen, så er det iht. pbl. § 21-7 plangrunnlaget på vedtakstidspunktet som legges til grunn. Dette kan skape en situasjon der tiltakshavere, som har sendt inn en søknad i tråd med gjeldende reguleringsplan, likevel risikerer å få avslag dersom kommunen endrer planen før vedtaket fattes. Dette reiser spørsmål om forutsigbarhet for tiltakshavere.

Det følger av plan- og bygningsloven §§ 11-6 og 12-4 at arealplaner i utgangspunktet har direkte rettsvirkning, som innebærer at planen får virkning fra det tidspunktet den blir vedtatt. Dette kan få betydning for tiltakshavers mulighet til å få byggetillatelse, også i tilfeller der det allerede er sendt inn en søknad om tillatelse på vedtakstidspunktet.

Det er altså plangrunnlaget på byggesøknadens vedtakstidspunkt som i utgangspunktet gjelder. Dette er også lagt til grunn av Sivilombudet, som i flere uttalelser har påpekt at den private part etter omstendighetene kan måtte finne seg i at regelgrunnlaget endres i hans disfavør etter at søknad er inngitt. Sivilombudet har blant annet uttalt (fotnote 1):

«Jeg deler fylkesmannens syn om at det normalt er rettsgrunnlaget på avgjørelsestidspunktet som skal legges til grunn for avgjørelsen. Den private part kan således etter omstendighetene måtte finne seg i at regelgrunnlaget endres i hans disfavør etter at søknad er inngitt, og for så vidt også etter at vedtak er truffet i første instans. Hensynet til den private parts interesser må antas å være ivaretatt gjennom lovens krav til fremdrift i saksbehandlingen. Disse reglene skal sikre at den private part ikke skal måtte risikere unødvendig langvarig usikkerhet med hensyn til sin rettslige stilling. Reglene begrenser dermed også perioden parten risikerer at regelsituasjonen endres i hans disfavør.»

Jeg har forståelse for at det kan knytte seg usikkerhet til når nytt plangrunnlag trer i kraft fordi enkelte planprosesser kan ta tid. Likevel vil jeg påpeke at tiltakshaver normalt vil være klar over pågående reguleringsprosesser, ettersom det er regler for både varsling, medvirkning og høring av planforslag. Jeg vil også legge til at kommunen kan gi tiltakshaver mulighet til å omprosjektere dersom plangrunnlaget endres før vedtakstidspunktet i byggesaken.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at unntaket i plan- og bygningsloven § 21-7 femte ledd, som representanten viser til, er en særregel som kun gjelder tilfeller der kommunen har oversittet lovbestemte saksbehandlingsfrister. Bestemmelsen innebærer et unntak fra utgangspunktet om at planer får virkning fra vedtakstidspunktet, slik at nye planer ikke nødvendigvis får betydning for den aktuelle søknaden, og at behandlingen i stedet kan skje etter det tidligere plangrunnlaget.
-------------------
Fotnote 1: SOMB-2007-83