Mener statsråden at økte bevilgninger til Husbanken faktisk har ført til flere realiserte boliger, til tross for økte byggekostnader og at ordningen «lån til boligkvalitet» var nær fulltegnet allerede i januar 2026, og vil statsråden vurdere å styrke denne ordningen for å øke boligbyggingen?

Mener statsråden at økte bevilgninger til Husbanken faktisk har ført til flere realiserte boliger, til tross for økte byggekostnader og at ordningen «lån til boligkvalitet» var nær fulltegnet allerede i januar 2026, og vil statsråden vurdere å styrke denne ordningen for å øke boligbyggingen?

Etterspørselen etter Husbankens ordninger er svært høy, med søknader på om lag 26 milliarder kroner til «lån til boligkvalitet» så langt i 2026, langt over tilgjengelige midler. Selv om ordningen ble styrket med 2 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett, overstiger etterspørselen fortsatt det som er bevilget. Samtidig har økte byggekostnader redusert effekten av økte bevilgninger i form av faktisk boligbygging. Erfaring viser at Husbanken tidligere har vært brukt mer aktivt i krisetider som på 80-90 tallet og under i finanskrisen, mens det i 2014 ble gitt lån til om lag 9 500 boliger (det het grunnlån da) uten tilsvarende krise i boligbyggingen. I dagens marked, med lav boligbygging og høy etterspørsel etter Husbankfinansiering, fremstår det som et betydelig uutnyttet potensial i å styrke ordningen slik at flere prosjekter kan realiseres.

Regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030 er konkretisert gjennom følgende delmål: 1) legge til rette for boligbygging, 2) ta bedre i bruk eksisterende bygg og 3) legge til rette for et velfungerende leiemarked. Vi gjør mye for å gjøre det enklere og raskere å bygge, blant annet gjennom å gjøre plan- og byggesaksprosessene digitale og å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift. Lån fra Husbanken er også viktig.

Husbankens låneramme er økt betydelig de siste årene. Siden 2021 er lånerammen økt med 17 milliarder kroner, til 36 milliarder kroner i 2026. Det er med andre ord et svært høyt nivå på årets låneramme i Husbanken, og det er viktig for meg å understreke at lån fra Husbanken skal supplere og ikke konkurrere med det private kredittmarkedet. Vi har et godt kredittmarked i Norge, med god tilgang til kreditt og banker som foretar solide risikovurderinger av lånesøknader. Vi må derfor balansere den høye lånerammen med at vi ikke alene kan og skal bevilge oss ut av en utfordrende situasjon på boligmarkedet. Vi må også være strenge i prioriteringene for å unngå uønskede renteoppganger.