Hvordan vil statsråden sikre at pasienter med dokumentert medisinsk behov for drosje faktisk får dekket reelle transportkostnader, og vil statsråden gripe inn overfor praksisen i Helse Nord, der …

Hvordan vil statsråden sikre at pasienter med dokumentert medisinsk behov for drosje faktisk får dekket reelle transportkostnader, og vil statsråden gripe inn overfor praksisen i Helse Nord, der pasienter kun får refusjon etter «billigste reisemåte» selv i områder hvor et slikt tilbud ikke eksisterer?

En artikkel i iFinnmark 18. juni 2026 avdekker konkrete og alvorlige eksempler på svikt i pasientreiseordningen i Finnmark. En kreftpasient måtte betale over 1.100 kroner for drosje til livsnødvendig behandling, men fikk kun refundert 162 kroner, til tross for dokumentert medisinsk behov for drosje.

Ordningen praktiseres slik at pasienter får refusjon basert på billigste kollektivalternativ, selv når dette alternativet ikke finnes i praksis eller er umulig å benytte, for eksempel fordi rutetider ikke samsvarer med flyavganger eller pasientens helsetilstand. Det er fullstendig urimelig.

Videre fremgår det at pasienter i flere områder uten fungerende transporttilbud må organisere reisen selv og legge ut betydelige beløp. Det gjelder blant annet kommunene Sør-Varanger, Loppa og Hasvik. Dette rammer særlig alvorlig syke pasienter, og innebærer i praksis at økonomi kan bli en barriere for nødvendig behandling.

Administrerende direktør i Helse Nord har også erkjent at dagens system fremstår som uoversiktlig og ikke fungerer tilfredsstillende for pasientene. Hun beskriver selv situasjonen som «et virvar».

Helse- og omsorgsdepartementet har henvendt seg til Helse Nord RHF for å få redegjort for status og deres vurderinger av spørsmålet fra stortingsrepresentanten. De opplyser at helseforetakenes utgangspunkt for deres arbeid med pasientreiser er at pasientenes rettigheter ved reise til og fra behandling følger av pasient- og brukerrettighetsloven og pasientreiseforskriften. Hovedregelen er at pasienten selv er ansvarlig for å organisere reisen, mens helseforetakene yter reisestøtte til nødvendige utgifter.
Samtidig er regelverket innrettet slik at pasienter som har et særskilt behov, skal få sine faktiske nødvendige utgifter dekket. Dette gjelder blant annet når reisen gjelder øyeblikkelig hjelp, når behandler eller andre med myndighet fra helseforetaket har vurdert at pasientens helsetilstand gjør drosje nødvendig, eller når manglende rutegående transport gjør slik transport nødvendig. I slike tilfeller skal nødvendige og dokumenterte drosjeutgifter dekkes. Det er derfor ikke korrekt å legge til grunn at pasienter med dokumentert behov for drosje bare får refusjon etter billigste reisemåte der et rutegående tilbud ikke finnes.
Når det gjelder saken det vises til i media, har Helse Nord opplyst at de ikke har tilstrekkelig informasjon til å kommentere den konkrete enkeltsaken. På generelt grunnlag har Helse Nord opplyst at det ikke er lagt til grunn en annen praksis i regionen enn i landet for øvrig.
Refusjonskrav fra pasienter behandles av Pasientreiser HF for hele landet. Helseforetaket prioriterer saker som gjelder drosjeutlegg fra kommuner uten avtaler. Pasienter som mener det er begått feil i saksbehandlingen kan klage til statsforvalteren via Pasientreiser HF.
Jeg er kjent med at det fortsatt er enkelte kommuner i Finnmark som står uten drosjeavtaler. Helse Nord arbeider for å få på plass avtaler i hele landsdelen og har opplyst at de har dialog med både drosjenæringen og de aktuelle kommunene for å finne løsninger. Helse Nord har også satt i gang et arbeid for å vurdere forbedringer som kan gjøre ordningen enklere for pasientene, både i områder uten avtaler og ved reiser mellom helseforetakene i regionen.