Hvordan vil departementet forhindre at verdifull natur går tapt, når man kan dokumentere omfattende svakheter ved skognæringens egen miljøkartlegging (MiS – Miljøregistrering i skog), samt hvordan disse forplanter seg i de eksisterende kontrollorganene?

Hvordan vil departementet forhindre at verdifull natur går tapt, når man kan dokumentere omfattende svakheter ved skognæringens egen miljøkartlegging (MiS – Miljøregistrering i skog), samt hvordan disse forplanter seg i de eksisterende kontrollorganene?

5. juni kom Biofokus med en ny rapport om kartleggingsskandalen i Follsjå. Rapporten avslører alvorlig underrapportering av livsmiljøer i skognæringens MiS-kartlegginger i Notodden fra 2009, og undersøker revisjonen av miljøkartleggingene som ble utført i Notodden kommune i 2025 av Glommen Mjøsen Skog (GMS).

I rapporten kan vi blant annet lese:

«Tilgjengelige dokumenter og rapporter, samt Biofukus undersøkelser i felt våren 2026 peker på at kunnskapsgrunnlaget om miljøverdier i Notodden også i denne taksten er svært mangelfullt, til tross for at det ble utarbeidet spesialtilpassede inngangsverdier for å fange opp de unike naturskogene bedre enn i 2009.
Rammene for MiS-kartleggingen til Glommen Mjøsen Skog i 2025 traff i liten grad de arealene hvor behovet for ny kunnskap var størst, og selve kartleggingen er preget av alvorlig underrapportering av livsmiljøer som i henholdt til oppdraget skulle fanges opp.

Heller ikke alle areal som ifølge oppdraget skulle vært besøkt, var blitt oppsøkt. Dette svake kunnskapsgrunnlaget er lagt til grunn for videre forvaltning, og innsyn i møtereferat viser at det dermed åpnes opp for miljøsertifisert hogst av store areal med internasjonalt viktig skog uten nærmere utsjekk.

Resultatene peker på at kontrollfunksjonene hos både skogbiologisk rådgiver og Statsforvalter har vært sterkt fraværende. Skogloven bygger i stor grad på prinsippet om frihet under ansvar. Resultatene fra Notodden viser hvordan svært store avvik kan oppstå i et slikt system, samtidig som det peker på et behov for bedre lovverk og større grad av uavhengig kontroll og kvalitetssikring.»

For å ta vare på skog med spesielle verdier er det per i dag vernet om lag 5,5 % av alt skogareal i Norge. Det er også verdt å merke seg at statistikk fra Landsskogtakseringen viser at omfanget av gammel skog, gamle trær og dødt trevirke øker i norske skoger.
I Notodden og nærliggende kommuner er det en rekke skogvernområder. Dette er områder som er vernet som naturreservat på varig basis.
For skog som ikke er vernet er det skogbruksloven med forskrifter som gir regler for et bærekraftig skogbruk. Forskrift om berekraftig skogbruk stiller flere krav til hvilke hensyn skogeier skal ta ved gjennomføring av skogbrukstiltak. I tillegg har skogbruket egne markedsbaserte sertifiseringsordninger som stiller utfyllende og mer detaljerte miljøkrav.
Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer bidrar til å sikre skogeierne god kunnskap om sine skogressurser og om viktige miljøverdier på egen eiendom. Miljøregistrering i skog (MiS) benyttes for å registrere viktige livsmiljøer for rødlistede arter. Stortinget har bestemte at all offentlig naturkartlegging skal skje etter systemet Natur i Norge (NiN). Instruksen for MiS-registreringene ble revidert slik at de nå bygger på inndelingssystemet til NiN og skal sikre dokumenterte, transparente og etterprøvbare resultater. Miljøregistreringene gjennomføres vanligvis i forbindelse med skogbruksplanleggingen, og utføres etter en detaljert instruks av personell som har opplæring i metoden.
Når statsforvalteren har gitt tilsagn om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljø-registreringer, betyr det at statsforvalteren har godtatt opplegget for skogbruksplanprosjektet. Videre er det statsforvalterens oppgave å kontrollere at skogbruksplanleggingen og miljøregistreringene er gjort i samsvar med forskriften og vilkår stilt i vedtaket om tilskudd. Så langt jeg er kjent med det pågående skogbruksplanprosjektet i Follsjå-området, er det ikke avsluttet.
I skogområder som ikke er vernet eller som ikke ligger i nøkkelbiotoper kan det drives et bærekraftig skogbruk med de regler som gjelder etter lov og forskrift. Skogbruksloven med tilhørende forskrifter, samt skogsertifiseringsordninger, utgjør viktige rammer for et bærekraftig skogbruk i Norge. I tråd med anmodningsvedtak nr. 519, jf. Dokument 8:40 S (2022–2023), gjennomgår nå Landbruksdirektoratet dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurderer tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistreringene er ivaretatt, og at miljøregistreringene har tilstrekkelig kvalitet. Landbruksdirektoratet vil etter planen komme med rapport om resultatene innen utgangen av 2026.