Meiner statsråden at ein lærling skal kunne miste læreplassen og retten til å fullføre fagopplæringa si på grunn av forhold i fritida, som til dømes bruk av rusmidlar som cannabis og alkohol, og som …

Meiner statsråden at ein lærling skal kunne miste læreplassen og retten til å fullføre fagopplæringa si på grunn av forhold i fritida, som til dømes bruk av rusmidlar som cannabis og alkohol, og som det ikkje er haldepunkt for at har påverka tryggleik eller arbeidsutføring, og kva vil eventuelt statsråden gjere for å styrkje lærlingane sitt vern?

NRK har omtalt saka til ein 19 år gammal matroslærling som mista lærlingplassen etter at ei urinprøve viste spor av rusmiddel brukt i fritida fleire dagar før han mønstra på jobb. Medisinsk vurdering dokumenterte ikkje at lærlingen var ruspåverka då han møtte på arbeid, men han mista likevel læreplassen og har fått avbrote utdanningsløpet sitt. Saka reiser prinsipielle spørsmål om lærlingars rettstryggleik, forholdet mellom fritid og arbeid, og korleis vernet av lærlingar, som elevar i vidaregåande opplæring, blir ivareteke når dei samtidig er arbeidstakarar. Matroslærlingen har sidan oppseiinga gått utan inntekt, står i dag utan lærlingplass/arbeid og har etter 18vekers karantene frå nav no endeleg fått arbeidsledighetstrygd.
«Mads» (19) testa rusmiddel på fest – miste lærlingplassen på båt – NRK Vestland

Jeg kan ikke ta stilling til denne oppsigelsessaken konkret.

Generelt følger det av opplæringsloven § 7-4 at lærlinger anses som arbeidstakere i lærebedriften, med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtaler, herunder lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). I tillegg har lærlinger et særskilt vern mot oppsigelse i opplæringsloven § 7-3, jf. § 7-4. Jeg legger til grunn, at både lærebedriftene og fylkeskommunen etterlever regelverket.

Jeg vil understreke at dersom en lærling mister læreplassen i en konkret lærebedrift vil ikke vedkommende miste retten til å fullføre den videregående opplæringen, og skal fortsatt ha mulighet til å fullføre fag- og yrkesopplæringen og oppnå fag- og svennebrev. I slike tilfeller vil fylkeskommunen fortsatt ha ansvar for å oppfylle retten til videregående opplæring.