Hvorfor mener statsråden at bedrifter som lykkes med å vokse, investere og skape arbeidsplasser skal miste muligheten til direktesalg, og vil statsråden vurdere å fjerne eller justere produksjonsgrensen slik at slike virksomheter ikke ekskluderes fra ordningen på grunn av sin størrelse?

Hvorfor mener statsråden at bedrifter som lykkes med å vokse, investere og skape arbeidsplasser skal miste muligheten til direktesalg, og vil statsråden vurdere å fjerne eller justere produksjonsgrensen slik at slike virksomheter ikke ekskluderes fra ordningen på grunn av sin størrelse?

Stortinget har vedtatt å åpne for begrenset direktesalg fra produsenter av alkoholholdige drikker. Formålet har blant annet vært å styrke lokalmatprodusenter, reiseliv og opplevelsesbasert næringsutvikling.

I regjeringens forslag til regelverk foreslås det imidlertid en øvre produksjonsgrense på 50 000 liter. Flere aktører i næringen har pekt på at denne grensen kan føre til at noen av Norges mest etablerte og besøkte destillerier faller utenfor ordningen, til tross for at de er blant virksomhetene som investerer mest i produksjon, besøkssentre, eksport og arbeidsplasser.

Det Norske Brenneri i Grimstad, Aurora Spirit Distillery i Lyngen, OSS kraft Distillery i Bergen, Egge Gaard i Lier og Berentsens Distillery i Egersund er alle eksempler på brennerier som vil rammes av begrensningen.

Det er vanskelig å se hvorfor størrelsen på et destilleri i seg selv påvirker de alkoholpolitiske hensynene som begrunner ordningen, all den tid salget uansett er begrenset til egne produkter, knyttet til besøksopplevelser og underlagt volumbegrensninger per kunde. I tillegg foreslås det at hver virksomhet kun kan selge et begrenset antall liter pr. år. 

Spørsmålet er derfor om produksjonsgrensen kan føre til at de virksomhetene som bidrar mest til lokal verdiskaping og reiseliv blir stående utenfor en ordning som nettopp er begrunnet med disse hensynene.

Regjeringen er opptatt av å gjøre hverdagen lettere for folk og næringsdrivende. Når vi møter problemstillinger som denne, må vi finne gode, konstruktive løsninger som kan forene og ivareta forskjellige hensyn. Vi skal legge til rette for mer helhetlige reiselivsopplevelser, samtidig som vi skal ivareta viktige alkoholpolitiske hensyn.
Jeg viser til regjeringens høringsnotat datert 5. juni i år hvor det foreslås en utvidet ordning for begrenset salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent. Forslaget er basert på en utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet som viser at det er mulig å innføre en begrenset ordning med salg av alkoholholdige drikkevarer utover det vi allerede har i dag. En forutsetning for forslaget er at den norske monopolordningen opprettholdes og forholdet til EØS ivaretas. Forslaget er i tråd med dette. For å sikre et høyt beskyttelsesnivå, og fortsatt opprettholdelse av vinmonopolordningen, må den foreslåtte ordningen gjøres svært begrenset. Den foreslåtte ordningen er derfor underlagt en rekke restriksjoner som samlet og på ulik måte skal begrense tilgjengeligheten til alkoholholdig drikk. Å begrense den nye ordningen til å gjelde uavhengige små produsenter, vil virke begrensende på hvor mange utsalg som potensielt kan etableres.

Det er i høringsnotatet bedt om høringsinstansenes syn på de foreslåtte grensene for produksjonsvolum. Høringsfristen er 5. september 2026. I denne perioden kan alle som ønsker inngi høringsuttalelse. Høringen er ment å få fram ulike synspunkter og innspill slik at beslutningsgrunnlaget blir best mulig. Når høringen er avsluttet, vil alle høringsuttalelser inngå i vurderingen av om det skal gjøres eventuelle justeringer i forslaget, inkludert de foreslåtte grensene for produksjonsvolum.

Jeg viser for øvrig også til skriftlig svar på spørsmål nr. 3189 besvart 26. juni 2026.