Hvordan stiller statsråden seg til kritikken fra de skeive organisasjonene av den endelige versjonen av Bufdirs veileder om kjønnsmangfold i offentlige tjenester og hvorvidt den fortsatt er egnet til …

Hvordan stiller statsråden seg til kritikken fra de skeive organisasjonene av den endelige versjonen av Bufdirs veileder om kjønnsmangfold i offentlige tjenester og hvorvidt den fortsatt er egnet til å realisere formålet om å hjelpe offentlige ansatte til å gi bedre og mer likeverdige tjenester til transpersoner og bidra til trygghet, respekt og likeverd, og hvilke andre tiltak vil statsråden for å oppnå disse formålene og forbedre livskvalitet og levekår for transpersoner?

Forrige uke ble den endelige versjonen av Bufdirs veileder for offentlige ansatte i møte med kjønnsmangfold publisert. En slik veileder er et av tiltakene som ble foreslått i Bufdirs utreding om en tredje juridisk kjønnskategori fra 2023, der også tiltak for å forbedre levekårene og likskvaliteten til ikke-binære ble utredet. En slik veileder var et av tiltakene i utredningen som regjeringen har valgt å følge opp.

Den ikke-ferdigstilte versjonen som ble sendt på høring høstet i utgangspunktet gode tilbakemeldinger fra både offentlige organer og skeive organisasjoner. Da den endelige veilederen ble publisert, var tilbakemeldingene derimot helt annerledes. Veilederen har høstet kritikk fra flere av de skeive organisasjonene, samt medlemmer av ekspertutvalget for veilederen. Kritikken har gått såpass langt i retning av at veilederen ikke lenger er egnet til å oppnå sitt formål, og flere av de skeive organisasjonene og medlemmer av ekspertutvalget for den har gitt uttrykk for at den ikke lenger vil kunne oppnå sitt opprinnelige formål.

En slik veileder er som nevnt et av flere «minimumstiltak» som ble utredet av Bufdir i 2023. Levekårsundersøkelser har vist at det er et enormt behov for å iverksette tiltak for å forbedre transpersoner, inkludert ikke-binære, sine levekår og livskvalitet, for å sikre at de kan leve trygge og gode liv på lik linje med andre.

Debattklimaet rundt kjønns og seksualitetsmangfold har de siste årene blitt hardere og mer polarisert, både i Norge og internasjonalt. Dette ser vi også i årets holdningsundersøkelse, som viser at holdningene til transpersoner i økende grad er polarisert. Flere har gått fra «vet ikke» til sterke meninger, både positive og negative. Kritikken har kommet fra ulike hold. Noen har omtalt veilederen som aktivistisk og ideologisk, mens andre mener den reviderte versjonen ikke gir tilstrekkelig støtte til transpersoner og ikke binære. Denne dikotomien illustrerer etter min mening hvor polarisert feltet er, og hvor krevende det er å utvikle faglige verktøy som skal være bredt forankret.
Jeg har forståelse for at mange skeive organisasjoner hadde store forventninger til veilederen, og at prosessen har vært krevende. For en liten og utsatt minoritet kan slike verktøy ha stor betydning i møte med offentlige tjenester. Jeg forstår også at debatten rundt veilederen har vært belastende for mange som allerede står i en sårbar situasjon.
Representanten viser til Bufdirs utredning om en tredje juridisk kjønnskategori fra 2023. Det er riktig at veilederen springer ut av denne utredningen, men det er ikke riktig at den inngår i minimumsalternativet. Bufdir vurderte tre tiltak i tillegg til et eget minimumsalternativ, som blant annet omfattet endringer i navneloven og bioteknologiloven, samt utredninger av spørsmål om foreldreskap, personvern og aldersgrenser for endring av juridisk kjønn. Veilederen er en oppfølging av tiltak 3, som omhandler kompetanseheving og støtte til offentlige tjenester.
Utredningen viser samtidig at en fullverdig innføring av en tredje juridisk kjønnskategori – som innebærer endringer i Folkeregisteret – tidligst kan være mulig i 2032. Dette skyldes at funksjonen for kjønn i personnummeret først da fases ut, og juridisk kjønn registreres som en egen opplysning. Før dette systemet er på plass, er det ikke teknisk mulig å innføre en tredje kategori. For å kunne starte oppfølgingen av utredningen allerede nå, valgte regjeringen derfor å prioritere arbeidet med en nasjonal veileder for kjønnsmangfold.
Regjeringen har oppnådd mye de siste årene, blant annet forbud mot konverteringsterapi, betydelig økning i tilskudd til skeive organisasjoner og styrket kunnskapsgrunnlag om både levekår og holdninger. Samtidig er vi fullt klar over at utfordringene fortsatt er store. Forskning viser at lhbt+-personer, og særlig bifile og transpersoner, rapporterer betydelig dårligere psykisk og fysisk helse enn resten av befolkningen. De utsettes i langt større grad for diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og mye tyder på store mørketall. Dette viser at det fortsatt kan være en reell kostnad forbundet med å bryte med samfunnets normer for kjønn og seksualitet. Regjeringens mål har hele veien vært at alle skal kunne være den de er og elske den de vil, uten frykt for fordommer, diskriminering eller hets. Vi vil derfor fortsette å utvikle politikk og tiltak som styrker rettighetene, tryggheten og livskvaliteten til transpersoner og ikke binære. Dette arbeidet stopper ikke med veilederen.
Under regjeringens årlige Pride mottakelse annonserte jeg at vi nå starter arbeidet med en ny strategi for kjønns og seksualitetsmangfold. Strategien vil erstatte dagens handlingsplan som løper ut ved årsskifte, og vil løfte arbeidet for mangfold og likestilling opp et nivå. Målet er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve livene de ønsker. Strategien vil gi regjeringen et helhetlig og langsiktig styringsverktøy for å sikre skeives trygghet, rettigheter og levekår i årene som kommer. I dette arbeidet vil jeg selvsagt involvere organisasjonene.