Hvordan vurderer statsråden at statlige etaters bruk av kinesiske droner til kartlegging av kritisk infrastruktur er i tråd med Stortingets forutsetninger fra 2025, og hvilke tiltak vil regjeringen …

Hvordan vurderer statsråden at statlige etaters bruk av kinesiske droner til kartlegging av kritisk infrastruktur er i tråd med Stortingets forutsetninger fra 2025, og hvilke tiltak vil regjeringen eventuelt iverksette for å sikre en mer enhetlig og sikker praksis i statlige anskaffelser og bruk av drone-teknologi?

Det vises til at Statens vegvesen og Bane NOR benytter kinesiskproduserte droner til kartlegging og inspeksjon av kritisk infrastruktur som bruer og jernbane. Samtidig la Stortinget i 2025 til grunn at statlige virksomheter skal utvise særlig aktsomhet ved anskaffelser av teknologi fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, og sikre forsvarlige risikovurderinger knyttet til bruk og håndtering av data.
Eksperter har advart om at bruk av slike droner kan innebære risiko for at sensitiv informasjon om norsk infrastruktur kan komme på avveie og potensielt utnyttes av fremmede aktører.

I Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet understreket regjeringen at behovet for nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur og sensitive data blir stadig viktigere i lys av økende sikkerhetspolitiske spenninger. Regjeringen pekte på at sikkerhet må gis nødvendig prioritet i anskaffelsesprosesser, og at gode risikovurderinger før anskaffelser iverksettes er viktige for å avklare beskyttelsesbehov og sikre at nødvendige sikkerhetstiltak blir vurdert og gjennomført. Meldingen omtaler videre utfordringer knyttet til leverandørkjeder og sikkerhet i dronemarkedet der store deler av markedet er dominert av leverandører fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

I Stortingets anmodningsvedtak nr. 840 til behandlingen av dronemeldingen bes regjeringen om å «sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene, og etablerer risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med».

Vedtaket må ses i sammenheng med vurderingene som fremgår av meldingen. Utgangspunktet er ikke et generelt forbud mot teknologi fra bestemte land eller leverandører, men at sikkerhetsmessige forhold skal inngå som en sentral del av beslutningsgrunnlaget ved anskaffelser, og at nødvendige risikovurderinger gjennomføres før teknologi tas i bruk.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen de senere årene har bidratt til økt oppmerksomhet om risiko knyttet til teknologi, leverandøravhengighet og håndtering av data. Dette er problemstillinger som må tas på alvor, også når det gjelder bruk av droner. Statens vegvesen og Bane NOR har ansvar for egne anskaffelser og for å gjennomføre nødvendige risiko- og sikkerhetsvurderinger, samt iverksette relevante risikoreduserende tiltak, innenfor gjeldende regelverk og øvrige relevante føringer. Jeg legger til grunn at virksomhetene ivaretar dette ansvaret.

Representanten spør også hvilke tiltak regjeringen eventuelt vil iverksette for å sikre en mer enhetlig og sikker praksis i statlige anskaffelser og bruk av droneteknologi. Regjeringen arbeider med å styrke samfunnets motstandskraft og redusere sårbarheter knyttet til kritisk infrastruktur og bruk av teknologi. Dette inkluderer også økt oppmerksomhet om sikkerhetsmessige forhold ved anskaffelse og bruk av droneteknologi i offentlig sektor.

Jeg vil også vise til at Stortinget har vedtatt endringer i anskaffelsesloven som klargjør muligheten for å stille krav til sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser for å ivareta beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser. Nærings- og fiskeridepartementet viste i Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) punkt 13.4.4 til at det er behov for veiledning som kan hjelpe oppdragsgiver til å identifisere risikomomenter og risikoanskaffelser, og ta gode sikkerhetsfaglige vurderinger i beslutningen om leverandørene skal tillates å delta i konkurransen. Videre har regjeringen i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen varslet at den vil bidra til god veiledning om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser, som blant annet identifisere i hvilke kategorier av anskaffelser der det er særlig viktig å stille krav til sikkerhet og beredskap.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har derfor, sammen med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, fått i oppdrag å utarbeide veiledning til den nye bestemmelsen i anskaffelsesloven som handler om sikkerhet og beredskap. Når denne veiledningen er ferdig, vil offentlige innkjøpere ha et veiledningsmateriale de kan benytte seg av for å gjøre gode egne vurderinger, inkludert ved anskaffelser av drone-teknologi.