Kan statsråden, basert på DFØs kartlegging av stillinger i staten, SSBs yrkesklassifisering (STYRK-08) eller annen tilgjengelig informasjon i staten, redegjøre for utviklingen i antall ansatte i …

Kan statsråden, basert på DFØs kartlegging av stillinger i staten, SSBs yrkesklassifisering (STYRK-08) eller annen tilgjengelig informasjon i staten, redegjøre for utviklingen i antall ansatte i administrative og ledende stillinger i statsforvaltningen fra 2021 til i dag – herunder administrativt personell i Forsvaret, politiet, helseforetakene og universitets- og høgskolesektoren – slik at veksten i administrasjon kan skilles fra veksten i operativt og tjenesteytende personell?

De offisielle oversiktene over antall ansatte i staten, blant annet DFØs årlige kartlegging, teller arbeidsforhold samlet, men skiller i begrenset grad mellom administrative og operative funksjoner. Det gjør det vanskelig å vurdere hvor mye av veksten som skyldes flere lærere, politifolk, sykepleiere og soldater, og hvor mye som skyldes vekst i administrasjon og ledelse. Helseforetakene inngår heller ikke i DFØs definisjon av staten, ettersom de er egne rettssubjekter, og faller derfor utenfor de ordinære oversiktene. Men det vises i den forbindelse til at SSB har statistikk for antall i administrative stillinger (pluss ulike servicetjenester) i helseforetakene.

For å kunne føre en opplyst debatt om utviklingen i statlig byråkrati er det nødvendig å kunne isolere det administrative laget som driver med forvaltningsoppgaver. Jeg ber derfor om at forvaltnings-, administrativt og ledende personell søkes skilt ut, og at helseforetakene inkluderes særskilt. Dersom staten ikke har systemer som gjør en slik oppdeling mulig, ber jeg statsråden redegjøre for det, og for hvordan regjeringen da fører kontroll med utviklingen i administrative kostnader.

I tabell 1 framgår antallet årsverk totalt og for yrkeskategorien administrative ledere og øvrige ansatte som har en yrkesbetegnelse på nivå 4 i STYRK-klassifiseringen som inneholder ordet administrasjon. Dette vil primært være funksjonærer, saksbehandlere eller ulike rådgivere. Militære ledere vil ikke være en del av dette utvalget, men inngår i årsverk totalt. Både sivile og uniformerte ledere vil inngå i kategorien administrative ledere i politietaten. Det kan også finnes andre yrkesgrupper som har administrative oppgaver som ikke er inkludert i kategorien ‘administrativt personell’ i tabellen. Samtidig vil det kunne være administrative ledere som også har operative funksjoner. Denne grupperingen gir derfor trolig ikke et fullstendig bilde av kostnadene til administrasjon.

Tallgrunnlaget er hentet fra statens lønnsstatistikk og omfatter ansatte lønnet etter hovedtariffavtalene i staten. Kilden for denne statistikken er innrapporterte opplysninger om blant annet yrke gjennom a-ordningen. Feilregistreringer kan forekomme.

Tabell 1. Antallet årsverk totalt (pr 1.4.) og utvalgte administrative stillinger. 2021-2026.
2021 2022 2023 2024 2025 2026 Endring 2021 – 2026 Pst. endring 2021-2026
Hele staten
Administrativt personell 32 714 34 032 34 270 34 819 35 741 36 780 4 066 12 %
Alle årsverk 150 877 153 938 154 488 155 668 157 916 161 988 11 111 7 %
Forsvaret
Administrativt personell 1 202 1 143 1 131 1 206 1 292 1 247 45 4 %
Alle årsverk 17 757 17 963 18 096 18 733 19 507 21 604 3 848 22 %
Universitet og høyskoler
Administrativt personell 3 824 3 981 4 294 4 433 4 439 4 181 357 9 %
Alle årsverk 37 046 38 357 38 929 38 807 37 630 36 830 -216 -1 %
Politietaten
Administrativt personell 3 271 3 363 3 575 3 515 3 537 3 689 417 13 %
Alle årsverk 17 691 18 026 18 532 18 286 18 515 19 078 1 387 8 %

Utviklingen innen de statlig eide helseforetakene
De statlig eide helseforetakene er hverken en del av statsforvaltningen eller statlig tariffområde. For å belyse utviklingen i disse foretakene er det sammenstilt tall publisert av SSB. Tabell 2 viser antallet ansatte innenfor tjenesteområdet administrasjon og service fra 2021 til 2025.

I spesialisthelsetjenesten utfører administrasjons- og servicepersonell et bredt spekter av oppgaver som legger til rette for at helsepersonell kan konsentrere seg om pasientbehandlingen. Selv om det har vært en økning i disse årsverkene siden 2015, har andelen holdt seg relativt stabil i prosent av det totale antall årsverk. Ulikheter i organisering mellom helseforetakene gjør det også utfordrende å sammenligne tallene direkte.

Administrasjon og service omfatter ansatte med oppgaver innen økonomi, personal, dokumentasjon, kontorarbeid, logistikk, IKT, teknisk drift samt kjøkken og renhold. Dette personellet leverer tjenester på tvers av tjenesteområder som somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Selv om de ikke har direkte pasientkontakt, er deres arbeid viktig for at pasienter får behandling.

Tabell 2. Årsverk (pr 31.12.) i statlig eide helseforetak totalt og innen administrasjon og service. 2021-2025.
2021 2022 2023 2024 2025 Endring 2021 – 2025 Pst. endring 2021-2025
Adminstrasjon og service 32 529 33 050 34 138 34 505 35 349 2 820 8,7 %
Alle årsverk 119 690 121 878 124 394 126 330 128 743 9 053 7,6 %

Tall på årsverk, her klassifisert som administrativt personell eller innenfor tjenesteområdet administrasjon og service, gir trolig ikke et fullstendig bilde av utviklingen i utgifter til administrasjon eller effektiv ressursbruk.

Regjeringens plan for Norge er at vi skal fornye, forsterke, forbedre offentlig sektor og styrke tryggheten i og for landet. Perspektivmeldingen (Meld. St. 31 (2024-2025)) peker på at det fremover vil være behov for flere medarbeidere i bl.a. forsvaret og i helsesektoren. Det er naturlig at dette vil føre til endringer i antallet og sammensetningen av de ansatte i staten.

Jeg har tiltro til at virksomhetene har en organisering som gjør at de løser sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte. Det er virksomhetene selv som best er i stand til å vurdere hvordan personellsammensetningen skal være. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 3229 fra stortingsrepresentanten.