Blodbankene melder jevnlig om behov for flere blodgivere, samtidig som personer som har hatt lengre opphold i Afrika sør for Sahara eller bakgrunn fra deler av Amerika fortsatt kan være varig …

Blodbankene melder jevnlig om behov for flere blodgivere, samtidig som personer som har hatt lengre opphold i Afrika sør for Sahara eller bakgrunn fra deler av Amerika fortsatt kan være varig utelukket fra å gi blod; vurderer regjeringen endringer i disse kriteriene, og hva er status for helsemyndighetenes arbeid på området?

Norske blodbanker melder jevnlig om behov for flere blodgivere. Samtidig viser informasjon fra blodbankene at enkelte grupper fortsatt kan være utelukket fra å gi blod på grunn av tidligere opphold eller bakgrunn fra bestemte regioner.
Blant annet fremgår det at personer som har oppholdt seg mer enn fem år til sammen i Afrika sør for Sahara normalt ikke kan bli blodgivere. Tilsvarende gjelder restriksjoner for personer som er født i Amerika sør for USA, eller som har mor født der, blant annet på grunn av risiko for smitte med parasitten Trypanosoma cruzi.
Formålet med slike regler er å ivareta pasientsikkerheten. Samtidig har utviklingen innen testing og smitteovervåkning gitt bedre muligheter til å identifisere og håndtere smitterisiko. I enkelte tilfeller åpnes det også for godkjenning etter testing og botid i Norge.
På denne bakgrunn er det relevant å få belyst om helsemyndighetene vurderer endringer i kriteriene knyttet til tidligere opphold i Afrika sør for Sahara og bakgrunn fra deler av Amerika, og hva som er status for eventuelt arbeid med å oppdatere regelverket.

Utvelgelseskriterier for blodgivere skal bidra til at det er trygt både å gi og motta blod, og skal hindre overføring av smitte. Blodmottakerens sikkerhet skal være det viktigste.

Helsedirektoratet opplyser at revidert versjon av veileder til blodforskriften planlegges publisert i løpet av høsten 2026. Det vil bli blant annet bli noen endringer i kriteriene for blodgiving for personer som har hatt lengre opphold i Afrika sør for Sahara. Slikt opphold vil ikke lenger føre til permanent utelukkelse, men krav om tappepause samt testing. Kravene til testing og varighet av tappepause vil avhenge av oppholdets varighet, og av hvorvidt det er giveren selv eller seksualpartner som har oppholdt seg i Afrika. For potensielle givere fra Sør- og Mellom-Amerika vil anbefalingene knyttet til risiko for Chagas' sykdom videreføres. Blodbankene vil fortsatt, som i dag, kunne velge å teste potensielle givere for Chagas', for deretter å kunne akseptere dem som blodgivere. Malaria forekommer også i land i Afrika og Amerika. For givere som har hatt malaria eller oppholdt seg i land der malaria forekommer vil det fortsatt, som i dag, være mulig for blodbankene å teste potensielle givere for deretter å kunne akseptere dem som blodgivere.

Blodforsyningen er en grunnleggende del av helseberedskapen vår, og vi vurderer kontinuerlig tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene. Jeg har bedt de regionale helseforetakene om å legge fram en felles plan for innføring av NAT (nukleinsyretesting) i blodbankene innen 1. november 2026, blant annet for å styrke blodberedskapen og bidra til harmonisert smittetesting i EU/EØS. Slik testing vil kunne styrke tilgangen på blod ved å redusere vindusperioden for påvisning av smittsomme sykdommer, og bidra til økt trygghet for mottakerne av blodprodukter.