Skriftlig spørsmål nr. 3169 · 2025-2026
Hva er provenyvirkningen av å innføre et arbeidsfradrag på kr 100 000 eller kr 200 000 for personer bosatt i tiltakssonen, og fordelingsvirkningen for personer som blir berørt av skatteendringen?
Anna Molberg (H) stilte spørsmålet til finansministeren, Jens Stoltenberg, 17. juni 2026. Svaret kom 22. juni 2026.
- Fra
- Anna Molberg (H)
- Til
- Finansministeren · Jens Stoltenberg
- Datert
- 17. juni 2026
- Besvart
- 22. juni 2026
Spørsmål
Hva er provenyvirkningen av å innføre et arbeidsfradrag på kr 100 000 eller kr 200 000 for personer bosatt i tiltakssonen, og fordelingsvirkningen for personer som blir berørt av skatteendringen?
Svar
Finansministeren Jens Stoltenberg, 22. juni 2026
Provenytapet av å innføre et arbeidsfradrag på 100 000 kroner i tiltakssonen anslås til om lag 815 mill. kroner, og et arbeidsfradrag på 200 000 kroner anslås å gi et provenytap på om lag 1 530 mill. kroner. Det er beregningsteknisk lagt til grunn at personer som er med i forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge mottar begge fradrag. Videre antas det at arbeidsfradraget for personer i tiltakssonen ikke fases ut med økende inntekt. Sammenligningsgrunnlaget (referansen) er vedtatt budsjett for 2026 dvs. før Revidert nasjonalbudsjett 2026.
Tabell 1 viser fordelingsvirkningene for de som blir berørt av et arbeidsfradrag for personer i tiltakssonen på hhv. 100 000 kroner og 200 000 kroner.
Tabell 1. Anslåtte fordelingsvirkninger for de som blir berørt av et arbeidsfradrag på henholdsvis 100 000 kroner og 200 000 kroner for personer i tiltakssonen. Personer 17 og eldre. Sammenlignet med vedtatte skatteregler for 2026. Negative tall er skattelettelser.
Bruttoinntekt1 Antall2 Gjennomsnittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser,
referanse. Kroner Arbeidsfradrag 100 000 kroner.
Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner3 Arbeidsfradrag 200 000 kroner.
Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner3
0 - 99 999 kr. - - - -
100 000 - 199 999 kr. - - - -
200 000 - 249 999 kr. - - - -
250 000 - 299 999 kr. 700 279 000 -3 000 -3 200
300 000 - 349 999 kr. 1 200 326 400 -7 600 -7 600
350 000 - 399 999 kr. 1 800 376 200 -11 000 -12 000
400 000 - 449 999 kr. 2 400 425 800 -12 400 -16 800
450 000 - 499 999 kr. 2 700 475 600 -14 200 -22 600
500 000 - 549 999 kr. 3 300 525 800 -15 600 -27 200
550 000 - 599 999 kr. 3 700 575 000 -16 600 -30 800
600 000 - 699 999 kr. 7 600 651 200 -17 600 -34 200
700 000 - 799 999 kr. 7 200 748 800 -18 200 -36 000
800 000 - 999 999 kr. 9 400 887 600 -18 400 -36 400
1 000 000 - 1 999 999 kr. 8 000 1 269 400 -18 400 -36 800
2 000 000 - 2 999 999 kr. 700 2 350 800 -18 400 -36 600
3 000 000 kr. og over - - - -
I alt 49 100 794 000 -16 600 -31 200
1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
2 Avrundet til nærmeste 100 personer. I inntektsintervallene opp til 250 000 kroner og for inntekter over 3 mill. kroner er det for få personer til at tallene kan publiseres.
3 Avrundet til nærmeste 200-kroner.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt.
Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen.
Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget er sjablongmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Anna Molberg →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.