Mener statsråden at dagens regelverk og veiledning er godt nok tilpasset en situasjon der kunstig intelligens kan brukes til å produsere omfattende og tilsynelatende troverdige anonyme varsler mot …

Mener statsråden at dagens regelverk og veiledning er godt nok tilpasset en situasjon der kunstig intelligens kan brukes til å produsere omfattende og tilsynelatende troverdige anonyme varsler mot kommunaldirektører og kommuneadministrasjoner, og vil statsråden ta initiativ til tydeligere nasjonale retningslinjer for hvordan kommuner skal håndtere slike varsler uten at hele administrasjonen settes ut av spill?

Kommuner skal selvsagt ha gode rutiner for varsling, og reelle kritikkverdige forhold må tas på største alvor. Samtidig ser vi nå en ny utfordring: Kunstig intelligens gjør det svært enkelt å produsere lange, detaljerte og tilsynelatende profesjonelle anonyme varsler, også der innholdet kan være vanskelig å etterprøve.
For kommunene kan dette skape store praktiske problemer. Dersom anonyme varsler rettes mot kommunedirektør/rådmann eller sentrale deler av administrasjonen, kan store deler av kommunens ledelse bli satt ut av spill. Det binder ressurser, skaper usikkerhet, og kan i verste fall svekke både styringsevne, arbeidsmiljø og tjenestetilbud.
Det er derfor behov for å avklare om kommunene har gode nok verktøy til å skille mellom varsler som krever full ekstern behandling, og varsler som mangler nødvendig konkretisering eller etterprøvbarhet. Jeg ber statsråden redegjøre for om regjeringen ser behov for tydeligere veiledning eller regelverksendringer på dette området.

Kunstig intelligens (KI) gir store muligheter i offentlig sektor — for bedre tjenester, høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk. Regjeringens politikk er å gripe disse mulighetene innenfor trygge rammer og på ansvarlig vis. Derfor har vi satt vår plan for Norge i arbeid, som blant annet skal sørge for ansvarlig og innovativ bruk av KI i både offentlig og privat sektor.

Som med alle store teknologiendringer følger det ikke bare muligheter, men også utfordringer. KI kan for eksempel gjøre det enklere å produsere store mengder tilsynelatende troverdige tekster og dermed utfordre evnen til å skille mellom reelt og kunstig generert innhold. Jeg er ikke kjent med om bruk av KI til å generere anonyme varsler har et økende omfang, men KI kan gjøre det enklere enn tidligere å produsere slike varsler. Anonyme varsler, reelle eller ikke, var imidlertid mulig også før KI ble utbredt.

Arbeidsmiljøloven har regler om varsling i arbeidsforhold, og regulerer innholdet i et varsel og arbeidsgivers plikt til å håndtere det, ikke teknologien som er brukt til å utforme varselet. Det som avgjør om noe er et varsel etter arbeidsmiljøloven, er hvem som varsler og om det som det varsles om er et kritikkverdig forhold, uavhengig av om varselet er skrevet av et menneske eller generert av KI.

Eventuelle nasjonale retningslinjer spesifikt for KI-genererte varsler vil ikke løse det underliggende problemet, og kan i verste fall skape en falsk trygghet der kommunene fokuserer på teknologien fremfor innholdet i varselet. KI endrer ikke hva som er et reelt varsel og hva som ikke er det.

Det som kan forenkle kommunens behandling av slike saker er styrket evne til å identifisere og analysere falske varsler som er produsert ved hjelp av KI. Med bedre forståelse av hvordan KI fungerer, kan ansatte lettere gjenkjenne mønstre og språkbruk som tyder på innhold som er generert av KI. Samtidig gjør styrket kompetanse det mulig å ta i bruk avanserte verktøy for verifisering og kildekritikk.

Jeg er opptatt av at offentlig sektor skal få hjelp til å ta i bruk KI på en god og lovlig måte. Veiledning er viktig. Derfor har Digitaliseringsdirektoratet, på oppdrag fra departementet, publisert en generell veileder om KI i offentlig sektor.

Regjeringen har også nylig etablert KI Norge, en nasjonal satsing som en del av Digitaliseringsdirektoratet. KI Norge er regjeringens spydspiss for ansvarlig og innovativ bruk av KI. KI Norge skal hjelpe både offentlige og private virksomheter som trenger råd og veiledning. Slik veiledning og styrket kompetanse vil også gjøre offentlig sektor bedre rustet til å håndtere uønsket KI-bruk.

Regjeringen gjennomfører digitaliseringsstrategien «Fremtidens digitale Norge 2024 - 2030» i tett samarbeid med KS. I løpet av høsten lanserer jeg handlingsplan for bruk av KI i offentlig sektor og handlingsplan for kompetanse på digital omstilling, i samarbeid med KS. Disse vil også bidra til å styrke kommunenes evne til å håndtere KI-relaterte utfordringer i saksbehandlingen, herunder evnen til å vurdere troverdigheten av digitalt produsert innhold.