Mener statsråden at forvaltningens skjønnsutøvelse er innenfor rammen av forskrift om lån fra Husbanken §§ 5 1 og 5 4 når en søker dokumenterer avslag på finansiering i ordinær bank for anskaffelse …

Mener statsråden at forvaltningens skjønnsutøvelse er innenfor rammen av forskrift om lån fra Husbanken §§ 5 1 og 5 4 når en søker dokumenterer avslag på finansiering i ordinær bank for anskaffelse av mer tilpasset bolig for fremtiden og avslaget i bank gis som følge av panteheftelse knyttet til NAV-finansiert hjelpemiddel (bil), og kommunen allikevel gir avslag på startlån og tilskudd under henvisning til nøkternhetskravet?

Saken gjelder en person med medfødt ryggmargsbrokk, rullestolbruker og med vedtak om BPA, som har behov for en mer egnet og varig tilpasset bolig. Nåværende bolig er nedbetalt og taksert til om lag 3,0 millioner kroner, men er ikke tilstrekkelig tilpasset søkerens funksjonsbehov og lar seg i begrenset grad vedlikeholde og videreutvikle for fremtidige behov. Personen har ingen annen gjeld.

På denne bakgrunn ble det søkt om startlån på 2 millioner kroner for å kunne kjøpe en tilpasset leilighet til om lag 5 millioner kroner som kunne tilpasse bad og kjøkken i byggeperioden. Søker disponerer i tillegg oppsparte midler på over 500 000 kroner.

Som del av finansieringsforsøket ble det søkt om lån i ordinær bank, men dette ble avslått. Avslaget var konkret begrunnet i at en spesialtilpasset bil finansiert gjennom NAV er registrert med pantedokument i søkerens navn, og dermed fremstår som gjeld i bankens kredittvurdering, noe som er til hinder for utlån.

Etter forskrift om lån fra Husbanken kan startlån gis til personer som ikke oppnår tilstrekkelig finansiering i ordinær bank. I denne saken foreligger det et dokumentert avslag, og vilkåret synes dermed å være oppfylt.

Kommunen ga likevel avslag på søknaden om startlån og tilskudd, med henvisning til at søker har tilstrekkelig egenkapital til å anskaffe en «nøktern og egnet bolig», og at det ikke foreligger langvarige boligfinansieringsproblemer. Det fremstår imidlertid som om betydningen av bankens avslag, samt den konkrete årsaken til dette, i begrenset grad er vektlagt i vurderingen.

Videre reiser saken spørsmål ved praktiseringen av nøkternhetskravet, når den omsøkte boligen er begrunnet i et dokumentert behov for varig tilpasning som følge av funksjonsnedsettelse, og dagens bolig ikke anses egnet på sikt.

Saken ble påklaget til Sivilombudet, som opplyste at de ikke hadde kapasitet til å realitetsbehandle saken og derfor ikke gikk nærmere inn i den.

Startlån er vårt viktigste verktøy for å hjelpe utsatte husholdninger inn i en eid bolig. Siden ordningen ble innført i 2003 har om lag 150 000 husstander fått startlån. Målgruppen er i hovedsak personer med langvarige boligfinansieringsproblemer. Det er den enkelte kommune som behandler søknader om startlån.
Kommunen skal vurdere hver lånsøkers behov for startlån individuelt. Kommunen må prioritere innenfor sin ramme av lån og eventuelt tilskudd. Det er opp til kommunen hvordan de ønsker å prioritere bruken av startlån innenfor regelverket, så lenge det er behovsprøvd og kravene til likebehandling følges. Kommunene har et stort handlingsrom, herunder rom for skjønn, innenfor de vide rammene for ordningen som forskrift om lån fra Husbanken gir. Husbanken veileder og rådgir rundt forståelsen av regelverket, men hverken Husbanken eller departementet kan instruere kommunene med hensyn til skjønnsutøvelsen i behandlingen av enkeltsaker. Ut fra spørsmålsstillingen kan man få inntrykk av at avslag på søknad om lån i en privat bank er tilstrekkelig til at en person kan få startlån fra kommunen. Det vil jeg understreke at ikke alene er nok til å få startlån.
Dersom en søker får avslag på søknad om startlån, og ønsker å klage på vedtaket, skal klagen rettes mot kommunen som har behandlet søknaden. I sitt spørsmål viser representanten Bjørnar Laabak til en konkret sak, hvor en person har fått avslag på startlån. Det er opp til kommunene å vurdere de enkelte søknadene, og det vil være uryddig om jeg går inn og vurderer enkeltsaker.