Kan statsråden redegjøre for hvor utbredt det er at helseforetak som gjennomfører større investeringer blir nødt til å ta opp betydelige likviditetslån fra eget RHF for å håndtere løpende drift, og …

Kan statsråden redegjøre for hvor utbredt det er at helseforetak som gjennomfører større investeringer blir nødt til å ta opp betydelige likviditetslån fra eget RHF for å håndtere løpende drift, og mener statsråden det er i tråd med Stortingets intensjon at helseforetak i en presset økonomisk situasjon må betale renter for slike interne likviditetslån, selv når midlene i utgangspunktet stammer fra statlige bevilgninger til sykehusdrift?

Helse Møre og Romsdal (HMR) er i en svært krevende økonomisk situasjon, og har derfor vært nødt til å ta opp likviditetslån på om lag 900 millioner kroner fra Helse Midt-Norge RHF. Dette må ses i sammenheng med store investeringsprosjekter, som Sjukehuset Nordmøre og Romsdal og AIO-prosjektet, som påfører foretaket årlige kapitalkostnader på om lag 700 millioner kroner.

Midlene som lånes fra RHF-et er opprinnelig bevilget av Stortinget til sykehusdrift, men forvaltes gjennom ordninger der regionale helseforetak fungerer som internbank.

Statsråden bes redegjøre for om en slik praksis er i tråd med gjeldende regelverk, og om dette er i tråd med Stortingets intensjon med midlende som bevilges over statsbudsjettet til sykehusdrift.

Situasjonen illustrerer hvordan dagens finansieringsmodell kan gi betydelige likviditetsutfordringer i kjølvannet av større sykehusutbygginger, til tross for opparbeidet egenkapital.

De regionale helseforetakene med underliggende helseforetak har et helhetlig ansvar for drift og investeringer og likviditet innenfor de rammene som Stortinget stiller til disposisjon i de årlige budsjettene. I tillegg til dette kan det søkes om lån til investeringer over 500 mill. kroner.
Alle de fire regionale helseforetakene bruker et konsernkontosystem for likviditetsstyring. Behov for ekstra likviditet for å dekke egenkapitalkravet i store investeringer regnes som interne lån som rentebelastes. Mer kortsiktig behov for likviditet utover det som stilles til disposisjon i de årlige budsjettene kan enten gis som interne lån eller bruk av intern driftskredittramme som rentebelastes. Det er mindre forskjeller mellom helseregionene i hvordan samlet likviditet styres og følges opp lokalt.
Formålet med rentebelastning er ikke inntjening, men å skape riktige økonomiske insentiver slik at helseforetakene ikke «overforbruker» likviditet og synliggjør at økonomisk ubalanse og underskudd på driften har en kostnad i form av tapt alternativ bruk.
Regjeringen kommer i forbindelse med helsereformen til å vurdere finansieringsmodellen ved store investeringer. Uavhengig av hvordan investeringer finansieres framover vil utviklingen i bemanning og bemanningskostnadene være den største kostnadsdriveren i helseforetakene. Det er forståelig at det i tillegg er krevende å håndtere økte kostnader med nye bygg. Økte kostnader er imidlertid en realitet uansett valg av finansieringsmodell for store investeringer.