Er statsråden kjent med at den tyske ordningen for fritak for kildeskatt medfører at norske forfattere og forlag får store beløp bundet opp eller dobbeltbeskattet i årevis, og vil statsråden ta …

Er statsråden kjent med at den tyske ordningen for fritak for kildeskatt medfører at norske forfattere og forlag får store beløp bundet opp eller dobbeltbeskattet i årevis, og vil statsråden ta initiativ overfor tyske myndigheter for å finne en løsning som sikrer både utbetaling av utestående beløp og en mer effektiv ordning for fremtidige rettighetssalg?

Tyskland er det viktigste eksportmarkedet for norsk litteratur. Tidligere kunne norske forlag benytte en enkel ordning for fritak for tysk kildeskatt gjennom et skjema som gjaldt i tre år. Med ny digital søknadsordning fra 1. januar 2023, er prosessen endret. Søknadssystemet er svært komplisert og ressurskrevende, med store og uklare dokumentasjonskrav. Behandlingstiden er lang (opp til to år), det samme gjelder behandlingstiden for klager. Det er uklart om det må søkes om skattefritak for hver enkelt utgivelse.
Konsekvensen er at mange norske forfattere og forlag har betydelige beløp utestående fordi skatt er innbetalt både i Tyskland og i Norge. Dette skaper likviditetsutfordringer og store administrative kostnader, og kan i praksis bli en barriere for eksport av norske rettigheter til det tyske markedet. Problemstillingen er særskilt knyttet til Tyskland og har negative konsekvenser for det kulturelle og kommersielle samarbeidet mellom landene.

Norge og Tyskland har inngått en skatteavtale som blant annet fordeler beskatningsrett til inntekter mellom landene med sikte på å unngå dobbeltbeskatning. Beskatnings-retten til royaltyinntekter fra litterære verk er lagt til staten hvor den reelle eieren av opphavsretten er bosatt etter skatteavtalen. Det vil si at denne typen betalinger ikke skal skattlegges i Tyskland dersom rettighetshaveren er bosatt i Norge etter skatteavtalen.
Skatteavtalen regulerer kun fordelingen av beskatningsretten mellom landene. Det er avtalestatenes interne skattelovgivning som bestemmer hvordan refusjon eller fritak for kildeskatt skal gjennomføres i praksis.
For kildeskatter er det vanlig at landenes interne skattelovgivning bestemmer at disse skal trekkes av utbetaler, f.eks. ved betaling av royalty. Dette skjer også i Norge for en rekke betalinger som kan ilegges kildeskatt etter skatteloven. Dette er ikke i strid med skatteavtalen så lenge beløpet refunderes slik at inntekten skattlegges i henhold til skatteavtalens bestemmelser om fordeling av beskatningsrett. Hvilke prosedyrer et land har for dette, er et nasjonalt valg.