Skriftlig spørsmål nr. 3113 · 2025-2026
Den svenske regjeringen besluttet i august 2024 en fororndning om investeringstøtte for overflytting av godstransporter til sjøveien og jernbanen. Støtten som ble innført innebar at visse angitte …
Oda Indgaard (MDG) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Jon-Ivar Nygård, 14. juni 2026. Svaret kom 22. juni 2026.
- Fra
- Oda Indgaard (MDG)
- Til
- Samferdselsministeren · Jon-Ivar Nygård
- Datert
- 14. juni 2026
- Besvart
- 22. juni 2026
Spørsmål
Den svenske regjeringen besluttet i august 2024 en fororndning om investeringstøtte for overflytting av godstransporter til sjøveien og jernbanen. Støtten som ble innført innebar at visse angitte støttemottakere kan få støtte for opp til halve investeringen i blant annet relevant omlastingsutstyr og programvare. Målet er å overflytte 190 millioner tonn gods fra vei til jernbane og sjø.
Hva tenker samferdselsministeren om denne type støtte og er dette noe som kunne være et aktuelt virkemiddel også for norge?
Svar
Samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård, 22. juni 2026
Regjeringen vil øke konkurranseevnen til næringslivet gjennom å legge til rette for effektiv, sikker og klimavennlig transport av gods i hele landet. De ulike transportformene har ulike fortrinn. I Nasjonal transportplan 2025-2036 prioriterer regjeringen å føre en politikk som legger til rette for at transportformene utvikler sine fortrinn i relevante godsmarkeder, samtidig som skadevirkninger reduseres. Fortrinnene til de ulike transportformene skal samspille i et helhetlig og effektivt system.
Regjeringen ønsker også å bedre rammevilkårene for godstransport på jernbane. Økt godstransport på jernbane kan redusere de negative eksterne effektene av veitransport, som lokal og global luftforurensing, klima gasser, støy, overbelastning og ulykker. Regjeringen bevilget i 2026 139,7 mill. kroner til tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane. Ordningen bidrar til å lette den økonomiske situasjonen til godstogselskapene, noe som gir dem mulighet til å investere i nytt materiell og utvide sin virksomhet og kan gi et mer attraktivt godstogtilbud for kundene.
Enkelthendelser på jernbanen har de siste årene gitt langvarige driftsstanser og betydelige tap for operatørene. Tapene har delvis blitt kompensert gjennom særskilte ordninger, som etter kollapsen av Randklev bru i 2023. I revidert nasjonalbudsjett for 2026 har regjeringen foreslått å bevilge 150 millioner kroner i kompensasjon for økonomiske tap etter kvikkleireskredet som rammet Nordlandsbanen ved Levanger i august i fjor. Jernbanedirektoratet utreder nå mulighetene for en generell kompensasjonsordning for langvarig, uforutsett stans knyttet til ekstremvær, med mål om økt forutsigbarhet og raskere utbetalinger.
Behovene for tiltak for godstransporten er ifølge Jernbanedirektoratet noe ulik i Norge og Sverige. Både på grunn av ulikheter i utformingen av jernbanenettet, og ulikheter i markedet for godstransport. Jernbanedirektoratet ferdigstilte i april en godsstrategi som grunnlag for neste NTP. Som oppfølging av godsstrategien har Samferdselsdepartementet bedt direktoratet om å vurdere mulige økonomiske og regulatoriske tiltak for gods på bane.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Oda Indgaard →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.