Vil statsråden sikre at kommersielle tog, som godstog og utenlandstog, sikres god prioritet når ruteplanene lages, og bør Norge gjøre som Sverige, nemlig prioritere på bakgrunn av samfunnsnytte?

Vil statsråden sikre at kommersielle tog, som godstog og utenlandstog, sikres god prioritet når ruteplanene lages, og bør Norge gjøre som Sverige, nemlig prioritere på bakgrunn av samfunnsnytte?

Ruteplanen er avgjørende for togtilbudets kvalitet og konkurransekraft. Framføringstid påvirker både inntekter og kostnader. Lange kjøretider gjør at materiell og personell utnyttes dårligere, mens tidspunktet et tog kan kjøres på, kan være avgjørende for om et tilbud i det hele tatt er levedyktig.

Jernbaneforskriften inneholder regler for prioritering av ruter. I dag har tog som inngår i kontrakt om offentlig tjenesteyting høyeste prioritet. I praksis gjelder dette all innenlands persontransport. Deretter prioriteres godstrafikk, mens kommersielle persontog, som utenlandstog til Sverige, Danmark og kontinentet, har lavest prioritet.

Godstog har høy samfunnsnytte ved å avlaste veinettet, redusere utslipp og bidra til færre ulykker. Likevel innebærer dagens regler at et offentlig subsidiert lokaltog med få passasjerer sent på kvelden prioriteres foran både godstog og kommersielle togtilbud.

Stortinget har ved flere anledninger bedt regjeringen legge til rette for bedre togforbindelser til utlandet, blant annet direkte dagtog til København og Hamburg. Regjeringen har så langt ikke varslet planer om å realisere dette gjennom offentlige kjøp. Det er derfor positivt at flere aktører ønsker å etablere slike forbindelser på kommersielt grunnlag, med egen risiko og uten offentlige tilskudd.

Slike tog kan gi betydelige gevinster for både klima, mobilitet og næringsliv, men er avhengige av attraktive rutetider for å være økonomisk bærekraftige. Myndighetene kan bidra ved å gjennomgå prioriteringsreglene i jernbaneforskriften. Ugunstige rutetildelinger kan ellers føre til at planlagte tilbud aldri blir realisert.

I Sverige prioriteres tog ved kapasitetskonflikter i større grad etter samfunnsnytte. Det er betydelige forskjeller i nytten også innenfor samme togkategori. Dette tilsier at dagens norske prioriteringsregler bør vurderes på nytt, slik at den samlede samfunnsnytten av jernbanen kan ivaretas bedre.

Jeg er opptatt av at den knappe kapasiteten på jernbaneinfrastrukturen skal utnyttes på en best mulig måte til nytte for samfunnet. Det er Bane NOR som er ansvarlig for å fordele kapasiteten i jernbanenettet etter reglene i jernbaneforskriften. Kapasiteten skal fordeles på en rettferdig og ikke-diskriminerende måte. Infrastrukturkapasitet fordeles i form av tildelte ruteleier på bakgrunn av søknader, etter en fastsatt prosess. Bane NOR skal så langt som mulig imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet. Hvis det er søkt om flere ruteleier enn det er plass til, og Bane NOR ikke har lykkes å samordne alle ønskene gjennom frivillige tilpasninger, skal kapasitet prioriteres i tråd med jernbaneforskriften § 9-5. Fordi staten har tydelige mål for hva vi ønsker å få ut av jernbanesystemet vårt og bruker betydelige ressurser på å sikre et persontogtilbud gjennom avtaler om offentlig tjenesteyting (trafikkavtaler), er denne trafikken gitt høyest prioritet ved slik overbelastning.

For å sikre at andre togtjenester med høy samfunnsnytte har reell tilgang til å trafikkere jernbanenettet, kan Bane NOR likevel tildele ruteleier etter en annen rekkefølge for tjenester som har vesentlig større samfunnsnytte i tråd med jernbaneforskriften § 9-5 annet ledd. Bane NOR opplyser at de nå alltid gjennomfører en samfunnsøkonomisk vurdering ved interessekonflikter. Fordi konflikter ofte lar seg løse gjennom bl.a. samordning, er det få eksempler på at Bane NOR har måttet ta prioriteringsregelen i bruk eller foreta en samfunnsøkonomisk vurdering.

EU har vedtatt en ny forordning om kapasitetsfordeling. Departementet vurderer for tiden hvordan den nye forordningen kan gjennomføres på en slik måte at vi ivaretar en størst mulig samfunnsnytte for jernbanen vår, under forutsetning av at den tas inn i EØS-avtalen.