Mener statsråden at dagens regelverk, hvor enkelte rettigheter og innflytelseskanaler er forbeholdt fagforeninger som oppfyller bestemte medlemskrav, er fullt ut forenlig med Norges forpliktelser …

Mener statsråden at dagens regelverk, hvor enkelte rettigheter og innflytelseskanaler er forbeholdt fagforeninger som oppfyller bestemte medlemskrav, er fullt ut forenlig med Norges forpliktelser etter artikkel 5 i den reviderte europeiske sosialpakten, og vil regjeringen foreta en gjennomgang av regelverket dersom Europarådets komité for sosiale rettigheter finner grunnlag for å behandle klagen fra Fellesforbundet for sjøfolk?

Fellesforbundet for Sjøfolk (FFFS) har 2. juni 2026 sendt en klage til Europarådets komité for sosiale rettigheter hvor det hevdes at Norge bryter artikkel 5 i den reviderte europeiske sosialpakten om organisasjonsfrihet. Klagen retter blant annet kritikk mot bestemmelser i arbeidslivslovgivningen som knytter enkelte rettigheter og funksjoner til fagforeningers medlemsstørrelse, herunder adgangen til å foreslå dommere til Arbeidsretten og inngå enkelte avtaler om arbeidstid og innleie. En slik ordning kan kombinert med det formaliserte samarbeidet mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Arbeiderpartiet, bidra til å gi enkelte organisasjoner konkurransefortrinn som mindre fagforeninger ikke har tilgang til.

Jeg legger til grunn at dagens regelverk er forenlig med Norges forpliktelser etter artikkel 5 i den reviderte europeiske sosialpakt.
Jeg viser i den forbindelse til at det i samsvar med internasjonal praksis er adgang til å knytte enkelte kollektive rettigheter og funksjoner til de mest representative fagforeningene. Internasjonal praksis åpner for at slike fagforeninger kan gis særlige roller, blant annet i forbindelse med kollektive forhandlinger, konsultasjoner med myndighetene og gjennom deltakelse i organer hvor arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er representert.
Adgangen til å fravike lovens bestemmelser gjennom tariffavtale har vært et sentralt trekk ved norsk arbeidsrett over lang tid. Ordningen er ikke særnorsk - også innen EU retten er regelverket på flere områder utformet slik at det åpner for tilpasninger og unntak gjennom kollektive avtaler.
I norsk rett er adgangen på enkelte områder knyttet til at virksomheten er bundet av tariffavtale med fagforeninger av en viss størrelse. Dette skal blant annet bidra til å sikre at ordningene bygger på avtaler inngått av uavhengige og tilstrekkelig sterke parter og å verne arbeidstakere mot press til å godta mindre gunstige vilkår.
Jeg kan ikke se at regelverket innebærer en usaklig forskjellsbehandling av fagforeninger eller er i strid med organisasjonsfriheten.
Dersom Europarådets komité for sosiale rettigheter beslutter å behandle klagen fra Fellesforbundet for Sjøfolk, vil jeg på vanlig måte vurdere behovet for oppfølging dersom komiteen skulle komme med merknader som gir grunnlag for det.