Kan statsråden redegjøre for hvor mye Statped vil spare på å kutte tilbudet til elever som har tegnspråkbrukere i nær relasjon og om dette kuttet er i tråd med statsrådens ønsker og intensjoner for …

Kan statsråden redegjøre for hvor mye Statped vil spare på å kutte tilbudet til elever som har tegnspråkbrukere i nær relasjon og om dette kuttet er i tråd med statsrådens ønsker og intensjoner for denne gruppen barn sin språkopplæring og hvis nei, hva vil statsråden gjøre for at disse elevene sikres sin rett til morsmålsopplæring?

Ei åtte år gammel jente er avhengig av tegnspråk for å kommunisere med sin mor, som har både syns- og hørselsutfordringer. I tre år har Statped gitt henne undervisningsopphold for å lære tegnspråk, men tilbudet blir nå avviklet fordi det ikke lenger er en lovfestet rett. Endringen skyldes revidert opplæringslov fra 2023, der retten til opplæring i tegnspråk ble snevret inn. Tidligere gjaldt den også barn med nære tegnspråkbrukere, men gjelder nå kun elever med hørselshemming. Dette har fått kritikk. OsloMet påpekte i høringen at det er uheldig å begrense et språk til én gruppe, siden språk brukes i samhandling. Norges døveforbund understreket at barn av døve ofte har tegnspråk som morsmål og at de bør ha tilsvarende rettigheter som andre barn til morsmålsundervisning.
Opplæringslovutvalget mente det finnes gode grunner til å inkludere barn med tegnspråklige familiemedlemmer, men pekte på utfordringer knyttet til avgrensning og kostnader. Dette kan tolkes som at økonomi har vært avgjørende for avgrensningen av rettigheten. Kunnskapsdepartementet uttalte at barn uten hørselshemming fortsatt kan få tegnspråkopplæring gjennom tilrettelegging eller vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna åpnet for å vurdere spørsmålet på nytt etter Tegnspråkutvalgets rapport (NOU 2023:20), men rettighetene til denne gruppen har ikke blitt styrket.

Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for noen familier hvor foreldrene er døve eller døvblinde, mens barna er hørende. Etter opplæringsloven er vilkåret for å få opplæring i og på tegnspråk at eleven har en hørselshemming. Det stilles ikke krav til graden av hørselshemming eller en sakkyndig utredning. Det skal være en lav terskel for hva som regnes som en hørselshemming.
Som representanten påpeker, gir opplæringsloven ikke rett til opplæring i eller på tegnspråk til elever på bakgrunn av at foreldre eller søsken har hørselshemming. Det gjaldt heller ikke noen slik rett etter tidligere opplæringslov. Likevel har Statped i enkelte tilfeller gitt et tilbud til barn av døve foreldre. Statped må prioritere tjenester til de som har rett på tegnspråkopplæring etter opplæringsloven, slik at tilbudet får best mulig kvalitet. Dette er nødvendige prioriteringer, ikke minst på bakgrunn av at tilgangen til tegnspråkkompetanse er begrenset. Dette er med andre ord ikke først og fremst et spørsmål om finansering, men handler også om tilgang på kompetanse. En utvidelse av gruppen som skal få et tilbud om deltidsopplæring i tegnspråk i Statped, vil svekke Statpeds oppfølging av elever med lovfestede rettigheter og kreve mer kompetanse og økte ressurser til organisasjonen.
Det er selvsagt viktig at barn kan kommunisere med sine foreldre, og det er naturlig at barn av tegnspråklige foreldre lærer seg tegnspråk hjemme i oppveksten. Jeg mener det er et viktig prinsipp at ressursene, rettighetene og pliktene som følger av opplæringsloven knytter seg til eleven på skolen sin egen hørselshemming.