Hvordan vil statsråden sikre at Helse Nords kommende behovsvurdering og anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester ikke fører til redusert kapasitet og et svakere rehabiliteringstilbud i …

Hvordan vil statsråden sikre at Helse Nords kommende behovsvurdering og anskaffelse av spesialiserte rehabiliteringstjenester ikke fører til redusert kapasitet og et svakere rehabiliteringstilbud i Nord-Norge, og vil statsråden sørge for at pasientene i regionen får et likeverdig tilbud, også innen arbeidsrettet rehabilitering, sammenlignet med pasienter i øvrige helseregioner?

Helse Nord RHF har ansvar for å sikre et likeverdig og faglig forsvarlig spesialisthelsetjenestetilbud i Nord-Norge. Innen spesialisert rehabilitering er dette særlig viktig, ettersom regionen har store geografiske avstander, begrenset døgnkapasitet og behov for tverrfaglige rehabiliteringstilbud. Eksisterende avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner løper til 31. desember 2027, med opsjoner for forlengelse til 2031. Helse Nord har likevel, i dialog med leverandørene, opplyst at det planlegges en ny behovsvurdering i 2026 og ny anskaffelse i 2027, fremfor å benytte opsjonene i dagens avtaler.
Dette skjer samtidig som kjøp av private rehabiliteringstjenester i regionen allerede er redusert over tid. I forrige anskaffelse ble det etterspurt et betydelig lavere volum enn tidligere, og enkelte institusjoner falt ut av avtalestrukturen. Helse Nord har i tillegg vedtatt å redusere kjøp av private rehabiliteringstjenester med ytterligere 60 millioner kroner fra 2028.
Arbeidsrettet rehabilitering er et viktig virkemiddel for å øke arbeidsdeltakelsen og redusere sykefravær. I Helse Nord inngår dette i dag ikke som en egen ytelse i avtalene med private rehabiliteringsinstitusjoner, men som en del av øvrige rehabiliteringstilbud. Dette skiller seg fra organiseringen i andre helseregioner. Stortinget har samtidig vedtatt en styrking av rehabiliteringsfeltet, blant annet gjennom mål om bedre kapasitet, sterkere kobling til Nav og mer likeverdige tjenester nasjonalt. Det er derfor grunn til bekymring for at Helse Nords kommende behovsvurdering og anskaffelse kan videreføre eller forsterke et lavere kapasitetsnivå og et svakere arbeidsrettet rehabiliteringstilbud enn i andre deler av landet.

Det vil i årene framover være et økende behov for tilbud til personer med behov for rehabilitering. Mange får et godt tilbud i dag, men Riksrevisjonens gjennomgang i 2024 viste også mangler i tilbudet. Dette tar jeg alvorlig, og vil følge opp Stortingets vedtak fra februar 2026, blant annet det enstemmige vedtaket om å legge fram en konkret handlingsplan for rehabilitering.
Rehabilitering skjer både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og Riksrevisjonen påpeker hvor viktig det er med god samhandling. I årene framover vil begrenset tilgang til helsepersonell medføre at vi må tenke nytt og bruke kompetansen best mulig.
Riksrevisjonen anbefalte Helse- og omsorgsdepartementet å be de regionale helseforetakene gå igjennom tilbudet i de private rehabiliteringsinstitusjonene. Riksrevisjonen mente at private rehabiliteringsinstitusjoner må ta høyde for at ny og bedre praksis tas i bruk.
Det passer derfor godt med denne anbefalingen at de regionale helseforetakene gjør behovsvurderinger for å planlegge morgendagens pasientbehov og faglig utvikling.
Helse Nord RHF mener det er et viktig mål å styrke tilbudet innen akutt- og tidligrehabilitering i sykehusene. Det er også behov for å øke tilbudet til pasienter med de mest komplekse tilstandene, og som har behov for høyspesialisert og sammensatt kompetanse.
Akutt- og tidligrehabilitering skal sikre likeverdighet og kvalitet, og blant annet tilpasses nasjonale pakkeforløp som er innført for hjerneslagpasienter.
Helse Nord RHF ser på alternative løsninger for å organisere rehabiliteringstilbudet.
Fagområdet rehabilitering er i kontinuerlig endring, og må tilpasses medisinsk og kirurgisk utvikling på andre fagområder. Avtalene med private rehabiliteringsinstitusjoner må også være tilpasset pasientenes behov og fagutviklingen.
Regjeringen er opptatt av at pasienter i alle deler av landet skal få et likeverdig og godt tilbud. Ifølge Helse Nord RHF viser offentlige tall at befolkningen i Nord har likeverdig tilgang til døgnkapasitet innen rehabilitering sammenlignet med andre helseregioner. Kommende anskaffelse skal bidra til at tjenestene i nord er både fremtidsrettede og faglig solide.
Regjeringen har som mål å få 150 000 flere i arbeid innen 2030. Det er nødvendig med en rekke tiltak for å oppnå dette. Jeg er enig med representanten Eilertsen i at arbeidsrettet rehabilitering er et viktig virkemiddel for å øke arbeidsdeltakelsen og redusere sykefravær.
Sykehusene i nord tilbyr i dag "Helse i arbeid", som er et etablert og målrettet samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og NAV for å hjelpe sykmeldte, eller de som står i fare for å bli det, raskt tilbake til jobb. Helse Nord RHF har valgt en modell der arbeidsrettet veiledning og oppfølging ikke skjer som en egen ytelse i anskaffelsene, men er innlemmet i de ordinære rehabiliteringsoppholdene. Målet er at pasienten skal få en helhetlig behandling der arbeidsevne vurderes som en naturlig del av det totale rehabiliteringsløpet.
Helse- og omsorgstjenestene er i en omstilling, og den demografiske utviklingen i Nord-Norge, med en raskt aldrende befolkning og spredt bosetting, økt spesialisering av helsetjenestene og knapphet på helsepersonell, forsterker behovet for å sikre tjenestene.
Ifølge Helse Nord RHF vil den nye behovsvurderingen legge opp til å skape større forutsigbarhet, mer likeverdige tjenester uavhengig av bosted, og et tettere og mer sømløst samarbeid mellom de nordnorske kommunene og sykehusene. Dette er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger. Sykehusene i Helse Nord har bygd opp ambulante rehabiliteringsteam og utvikler lærings- og mestringssentre.
Helse Nord arbeider med å ta i bruk ny teknologi og ser på mulighetene for innovasjon, avstandsoppfølging og teknologiske løsninger som kan bli helt avgjørende for å kunne levere effektive og nære rehabiliteringstjenester i en langstrakt region.
Helse Nord RHF har ansvaret for å sikre et likeverdig og faglig forsvarlig spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i Nord-Norge. Dette gjelder også innenfor spesialisert habilitering og rehabilitering. Jeg vil støtte at Helse Nord RHF gjennomgår framtidige behov for rehabilitering og tilpasser tjenestene. Jeg forutsetter at dette skjer i samarbeid med kommuner, fagfolk og representanter for brukere av tjenestene.