På hvilke områder har næringsdepartementet fullførte beredskapsplaner (f.eks. i forhold til rasjonering mv.), og innenfor hvilke områder er planarbeidet i gang, og det ønskes en punktvis liste over ugraderte tiltak som viser arbeidet som foregår innenfor beredskapsområdet?

På hvilke områder har næringsdepartementet fullførte beredskapsplaner (f.eks. i forhold til rasjonering mv.), og innenfor hvilke områder er planarbeidet i gang, og det ønskes en punktvis liste over ugraderte tiltak som viser arbeidet som foregår innenfor beredskapsområdet?

Vi er inne i det femte året etter den storstilte invasjonen av Ukraina. Krigen gir oss mye lærdom, men det oppleves like vel at vi fortsatt lever i en Tornerosesøvn: Arbeidet med å styrke vår nasjonale beredskap går sent.
Det er mye læring å se tilbake på hvilke beredskapsordninger vi hadde gjennom den kalde krigen. Alt var ikke bedre før, men jeg har enda til gode å se at noe har blitt bedre.
Den 27. mai utfordret jeg næringsministeren innenfor tre områder i ordinær spørretime. I et av svarene sier næringsministeren: «Jeg tror det er viktig at vi planlegger ut fra 2026 og tiden vi lever i og de erfaringene vi har i ganske nær tidsregning til oss, ikke bare ser tilbake på krig og kald krig."
Ingenting er bedre enn å lære av hva Ukraina gjør – så lenge det er overførbart. Flere beredskapstiltak er universelle, og burde vært klare for lenge siden. Som for eksempel krigsutflytting og forskrift om tilfluktsrom- og beskyttelsesrom. En behøver ikke se til Ukraina for å løse dette, som vi har hatt gode planer for inntil 30 år siden.
Det er nærmere 30 år siden det i praksis ble slutt på å ivareta Totalforsvar og sivil beredskap. En generasjon har vokst opp uten å ha opplevd en stående trussel mot landet vårt. Det tar tydeligvis lang tid å komme i gang med beredskapsarbeid igjen.
Næringsministeren sa i et av svarene til meg at «Beredskapsarbeidet har utviklet seg siden den kalde krigen.»
Hun sa også at regjeringen har «flere muligheter til å sette inn tiltak ved en eventuell mangel på drivstoff, med mindre inngripende frivillige grep, til mer inngripende tiltak som prioritering av drivstoff til samfunnskritiske funksjoner.»
Det er bra, og det er nødvendig med planer om inngripende tiltak, som for eksempel rasjonering. Inntil for 25 år siden hadde alle kommunene lagret rasjoneringskort for mat. Det var planer som sørget for at krigsviktig industri hadde råvarer, kraft og personell tilgjengelig i tilfelle krig. Det var systemer som hindret at en person kunne fylle flere krigsviktige funksjoner – og veldig mye mer. Hvordan er status i dag?

Med bred politisk enighet har vi beveget oss bort fra et system med omfattende regulering av næringslivet og rasjoneringsordninger, til i større grad å søke løsninger gjennom samarbeid og dialog. Hovedfokuset har vært å bygge robuste nettverk for samarbeid med næringslivet, og ha systemer og rutiner som gjør at de næringsdrivende kan opprettholde sine leveranser, også i kriser og krig. Å sikre mest mulig normal aktivitet i samfunnet i krise og krig er avgjørende for vår motstandskraft og forsvarsevne.

Nærings- og fiskeridepartementets beredskapsarbeid bygger på et prinsipp om at beredskapsordninger som etableres skal baseres på næringslivets ordinære organisering og infrastruktur, og kun etableres der det er dokumentert nødvendig, enten gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser eller praktisk erfaring.

Innen enkelte næringer som samfunnet er særskilt avhengig av, har departement i dag etablert formell kontakt med de sentrale aktørene i form av egne næringsberedskapsråd. Innenfor mine ansvarsområder omfatter dette matvarenæringen, drivstoffnæringen og bygg-og anleggsnæringen. Et eget råd for innkvarteringsbransjen er også under etablering.
Rådene fungerer som samarbeidsorganer for departementet, både når det gjelder beredskapsforberedelser og krisehåndtering.

I tillegg har myndighetene et bredt og fleksibelt hjemmelsgrunnlag i næringsberedskapsloven for å kunne pålegge næringslivet en rekke oppgaver for å løse ulike typer forsyningskriser ved behov. Loven omfatter både varer og tjenester, og regulerer både beredskapsforberedelser og krisehåndtering. Etter nærmere føringer fra myndigheten kan næringslivet f.eks. pålegges å produsere, prioritere eller lagre varer, samt utføre tjenester for å dekke samfunnets eller Forsvarets behov i krise og krig.

I tillegg til næringslivets egne ressurser og logistikksystemer, samarbeidet med næringene og hjemlene for styring som ligger i næringsberedskapsloven, har departementet også forberedt tiltak og planer på utvalgte områder som følger av et dokumentert behov. Innenfor mitt ansvarsområde omfatter dette:
- Beredskapslager av nødproviant og drivstoff
- Lageroppbyggingsplaner for matvarer (i Nord-Norge)
- Nødstrømsaggregater ved sentrale distribusjonspunkter
- Varekrigsforsikringsordning
- Prioriteringsordning for drivstofforsyning ved bensinstasjoner (under etablering)

Nærings- og fiskeridepartementets beredskapsarbeid har vært, og er, et kontinuerlig tilpasningsarbeid til endrede trusler, risikoer, nærings- og handelsstrukturer og teknologiske løsninger. Departementet arbeider derfor kontinuerlig med utvikling og oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for å kunne vurdere behovet for nye tiltak. I lys av de siste årene med pandemi, krig og økte spenninger i det internasjonale samfunnet, har departementet blant annet gjennomført flere risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til forsyningssikkerhet generelt og matvare- og drivstofforsyning spesielt. I mars leverte blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sin rapport om forsyningssikkerhet for mat og drivstoff i krig. Rapporten og anbefalte tiltak følges nå opp i departementet.

Av pågående arbeid på beredskapsområdet som jeg har ansvar for, kan jeg nevne bl.a. utredning av et system med beredskapsbutikker i Norge, utredning av ny beredskapslagermodell for drivstoff, videreutvikling av prioriteringsordninger for drivstoff og vurdering av sivile planforutsetninger for arbeidet med forsyningssikkerhet.