Jeg ber om anslag på fordelingsvirkning og proveny i 2026 dersom satser og beløpsgrenser for trinnskatten i 2021 fremskrives til 2026, herunder antall personer som ville fått redusert skatt, og ber om at en tabell med fremskrevne beløpsgrenser og gjeldende beløpsgrenser legges ved i svaret.

Jeg ber om anslag på fordelingsvirkning og proveny i 2026 dersom satser og beløpsgrenser for trinnskatten i 2021 fremskrives til 2026, herunder antall personer som ville fått redusert skatt, og ber om at en tabell med fremskrevne beløpsgrenser og gjeldende beløpsgrenser legges ved i svaret.

Tabell 1 viser innslagspunkt og satser i trinnskatten for 2026 slik de er vedtatt av Stortinget, og vedtatt 2021-budsjett fremført til 2026 med faktisk årslønnsvekst i perioden 2021-2025 (21,5 pst.) og anslått årslønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett for 2026 (4,4 pst.).









Tabell 1 Innslagspunkt og satser i trinnskatten. 2026-regler og 2021-regler fremført til 2026 med faktisk lønnsvekst for 2021 til 2025 og anslag for lønnsvekst i 2026 fra RNB 2026.
2026-regler 2021-regler fremskrevet til 2026
Innslagspunkt trinn 1, kroner 226 100 234 500
Sats trinn 1, prosent 1,7 % 1,7 %
Innslagspunkt trinn 2, kroner 318 300 330 050
Sats trinn 2, prosent 4,0 % 4,0 %
Innslagspunkt trinn 3, kroner 725 050 826 400
Sats trinn 3, prosent 13,7 % 13,2 %1
Innslagspunkt trinn 4, kroner 980 100 1 296 300
Sats trinn 4, prosent 16,8 % 16,2 %
Innslagspunkt trinn 5, kroner 1 467 200
Sats trinn 5, prosent 17,8 %
1 I 2021 var satsen i trinn 3 på 11,2 pst. for bosatte i innsatssonen i Troms og Finnmark. Denne særskilte satsen ble avviklet i 2024. Samtidig ble Finnmarksfradraget økt.
Kilde: Finansdepartementet.

De vedtatte innslagspunktene i 2026 er lavere enn innslagspunktene med fremførte 2021-regler av to grunner.

For det første er innslagspunktene i trinn 3 og 4 underjustert i denne regjeringsperioden sammenlignet med referansesystemet for hvert budsjett. Referansesystemet skal gi uttrykk for reelt uendret politikk fra et år til neste, og innebærer at regler for inneværende år fremføres i tråd med forventet utvikling i lønn og priser mv. I tillegg ble det i 2022 innført et femte trinn i trinnskatten. Samtidig er bunnfradragene og nedre grense for å betale trygdeavgift («frikortgrensen») økt vesentlig sammenlignet med referansen. Trygdeavgiften i lønn og næringsinntekt er redusert med 0,6 prosentenheter. Samlet har dette gjort inntektsskatten mer omfordelende. Reduksjonen i satsen i trygdeavgiften tilsvarer økningen i satsen i trinn 4 og 5 i trinnskatten. På denne måten er marginalskatten på arbeid holdt uendret i disse trinnene.

For det andre har den faktiske lønnsveksten i perioden blitt høyere enn anslått i de årlige budsjettene. I referansesystemet for inntektsskatten fremføres de ulike beløpsgrensene og fradragene med ulike fremføringsfaktorer. Trinnskattens beløpsgrenser fremføres med anslått lønnsvekst i referansen. Det regnes kun som en politikkendring med provenyvirkning når det gjøres endringer i regelverket sammenlignet med referansen. For eksempel har regjeringen justert innslagspunktene i trinn 1 og 2 i tråd med referansen i hvert budsjett. Det tilsvarer «uendret politikk» på vedtakstidspunktet. Når lønnsveksten i perioden har vist seg å bli høyere enn forventet, blir innslagspunktene i trinn 1 og 2 likevel noe lavere enn med fremførte 2021-regler.

Å benytte fremførte 2021-regler for trinnskatten gir et anslått provenytap på om lag 20,7 mrd. kroner sammenlignet med vedtatte skatteregler for 2026. Beregningene inkluderer ikke den særskilte satsen i trinn 3 i innsatssonen. Tabell 2 viser de anslåtte fordelingsvirkningene av å benytte fremførte 2021-regler sammenlignet med gjeldende regelverk. Det er anslått at om lag 3,6 millioner skatteytere ville fått en lettelse større enn 200 kroner av endringen.

Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i trinnskatten for personer 17 år og eldre. Desiler fordelt etter bruttoinntekt. Negative tall er skattelettelser. Sammenlignet med vedtatte regler for 2026
Desiler Bruttoinntekt1 Gjennomsnittlig skatt,
referanse. Kroner Gjennomsnittlig skatt i referansealternativet. Prosent Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2 Endring i pst. av bruttoinntekt
1 0 -179 200 2 400 3,4 0 0,0
2 179 200 - 323 800 16 400 6,2 0 0,0
3 323 800 - 408 200 44 800 12,2 -400 -0,1
4 408 200 - 490 800 73 600 16,4 -400 -0,1
5 490 800 - 576 400 103 000 19,3 -400 -0,1
6 576 400 - 667 000 131 200 21,1 -400 -0,1
7 667 000 - 767 400 160 400 22,4 -800 -0,1
8 767 400 - 901 200 202 600 24,4 -6 800 -0,8
9 901 200 - 1 161 400 278 600 27,5 -11 400 -1,1
10 1 161 400 - 685 200 35,6 -23 800 -1,2
I alt 169 800 25,0 -4 400 -0,7
¹ Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
2 Avrundet til nærmeste 200-kroner.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Anslagene på lønns- og prisvekst i de årlige nasjonalbudsjettene er usikre. De vil noen ganger være lavere enn det som i etterkant viser seg å bli den faktiske veksten, og noen ganger høyere. Avvik mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst er normalt. For eksempel ble lønnsveksten undervurdert med 1,3 prosentenheter fra 2020 til 2021 under Solberg-regjeringen. Dette avviket er like stort som det største årlige avviket i denne regjeringsperioden.

Over tid vil avvik mellom faktisk og anslått lønns- og prisvekst gå i begge retninger og motvirke hverandre, gitt at vekstanslagene er forventningsrette. Det er også viktig å huske på at under- eller overvurdering av lønns- og prisvekst virker inn på flere deler av budsjettet. For eksempel vil det også påvirke avgiftene som i referansen fremføres med anslått vekst i konsumprisene. Der underjustering av personskattereglene som følge av for lavt anslag på lønnsveksten virker innstrammende, innebærer underjustering av avgiftene som følge av for lavt anslag på prisveksten en lettelse.

Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget er sjablongmessig framskrevet.

Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.