Når staten gjev eit oppdrag, så må staten gje nødvendige løyve til å bruke tilgjengelege midlar til å utføre oppdraget raskt og effektivt! Dette gjeldande både dyrevelferd og samfunnsmessige grunnlag …

Når staten gjev eit oppdrag, så må staten gje nødvendige løyve til å bruke tilgjengelege midlar til å utføre oppdraget raskt og effektivt! Dette gjeldande både dyrevelferd og samfunnsmessige grunnlag som er lagt til grunn for til dømes skadefelling av rovdyr, og for ettersøk av fallvilt/skadeskyting.
Kan statsråden klargjere kva regelverk som gjelder ved både statleg iverksatt skadefelling av rovdyr, og ved ettersøk for fallvilt, påkjørsler og skadeskyting, ang bruk av termiske siktemidler, termisk handholdt og droner?

I Vågå til dømes, er eit skadefellingslag med ca 20 håndplukka deltakarar.
Den største utfordinga kva gjeld beitenæringa, er spesielt den høge bestanden av jerv og gaupe, samt eit og anna tilfelle av ulv og bjørn som tek for seg av sau på beite.
Dette området ligg i eit såkalla beiteprioritert område, samtidig som det er bestemt at område og skal være kjerneområde for jerv.
Ulv og bjørn skal ein ikkje ha her. Det skal og væra lav terskel for uttak av jerv og gaupe om dei går laus på beitedyr.
Skadefellingslaget, skal drive frivillig skytetrening med krav om å stille opp når ein situasjon oppstår.
Sjølv om ein får litt godtgjerlse ved oppdrag, foregår det meste av aktiviteten på dugnad. Dette er for eksempel skytetrening, drift og vedlikehald av viltkamera, sporingsarbeid osv.
Oppdragsgjevaren når ein situasjon oppstår, er Statsforvaltaren, som er statens forlenga arm.
Skadefellingslaget får i ein tenkt situasjon, i oppdrag å ta ut eit rovdyr så raskt og effektivt som mogleg. Skadefellingsdeltakarar må da stille opp natt som dag.
Mange må ta seg fri frå jobbane sine. For å kunne ta ut eit rovdyr raskt og effetivt, er det heilt naudsynt at dei får nytta alle tilgjengelege middlar til dette.
Det væra seg termisk håndkikkert, termiske siktemiddel og termisk drone, laushund osv. Slik er det ikkje.
Dei kan bli sendt fleire timars gange langt inn i fjellet for å ta ut ein jerv midt i august, i all slags vær med mørke netter.
Samtidig får ein beskjed av Statsforvaltaren at all bruk av termiske siktemiddel og håndholdt termisk kikkert er strengt forbud.
Brot på dette kan få alvorlege konsekvensar. Å lokalisere ein jerv i høgfjellet, er som å leita etter nåla i høystakken. Med bruk av termiske hjelpemidlar hadde situasjonen vore ein heilt annan.
Resultatet av denne meiningsløysa er at ein snart ikkje får nokon til å stille på slike oppdrag.
Som deltakarane seier:

«Det er ikkje meininga at vi skal ta ut skadegjeraren, myndigheiten held oss for narr.»

Dette er eit døme på svært dårlig forvaltning, og slik kan ein verken ha det for skadefelling eller ved fallvilt ettersøk.

Når staten gjev eit oppdrag, så må staten gje nødvendige løyve til å bruke tilgjengelege midlar til å utføre oppdraget raskt og effektivt! Dette gjeldande både dyrevelferd og samfunnsmessige grunnlag som er lagt til grunn for til dømes skadefelling av rovdyr, og for ettersøk av fallvilt/skadeskyting. Kan statsråden klargjere kva regelverk som gjelder ved både statleg iverksatt skadefelling av rovdyr, og ved ettersøk for fallvilt, påkjørsler og skadeskyting, ang bruk av termiske siktemidler, termisk handholdt og droner?
Jeg er enig med representanten i at skadefelling av rovdyr og ettersøk for fallvilt, påkjørsler og skadeskyting må gjennomføres raskt og effektivt. Samtidig må det skje innenfor rammen av regelverket, ivareta allmenn sikkerhet og dyrevelferdshensyn både med tanke på viltet som jaktes, annet vilt og beitedyr i utmark.
Viltloven § 20 forbyr bruk av kunstig lys i jaktøyemed. Det er lagt til grunn i forvaltningens praksis at forbudet omfatter bruk av termiske siktemidler og håndholdte termiske innretninger. Viltloven § 21 forbyr bruk av luftfartøy i jaktøyemed. Dette omfatter bruk av drone. Forpliktelser etter Europarådskonvensjon om bevaring av ville arter av flora og fauna og deres leveområder (Bernkonvensjonen) er en del av bakgrunnen for forbudene mot bruk av kunstig lys og droner. Ettersøk av påskutt vilt omfattes av jaktbegrepet. Det betyr at det foreligger et forbud mot bruk av termiske siktemidler og droner også ved ettersøk som gjennomføres i jaktsammenheng.
Ettersøk av vilt som er skadd utenom jaktutøvelse omfattes ikke av jaktbegrepet, og er derfor ikke omfattet av viltlovens forbud mot bruk av kunstig lys og drone. Ved et offentlig ettersøk, er det ikke lenger tale om jaktutøvelse. Etter at et jaktlig ettersøk er avsluttet, kan ny informasjon tilkomme, og ettersøk etter et dyr kan da gjenopptas i regi av viltmyndigheten. Det er da snakk om et offentlig ettersøk. Det vil også være et offentlig ettersøk dersom det igangsettes ettersøk av sykt eller skadd vilt utenom jaktutøvelse. Utøvelsesreglene i viltloven kapittel VI er som oftest godt egnet for gjennomføring av offentlige ettersøk. Offentlig viltmyndighet kan tillate bruk av virkemidler i offentlige ettersøk som det ellers ikke er anledning til i forbindelse med jakt.
Hensyn til effektivitet og presisjon kan gjøre seg sterkere gjeldende ved skadefelling enn ved jakt. Regelverket gir derfor anledning til å tillate andre virkemidler ved skadefelling, og Miljødirektoratet eller statsforvalteren kan tillate bruk av kunstig lys og droner i forbindelse med skadefelling av rovdyr. Dette følger i dag av blant annet viltloven § 35 og rovviltforskriften. Eventuelle tillatelser må ligge innenfor rammene av Bernkonvensjonen.
Den 1. juli 2026 trer den nye viltressursloven i kraft og erstatter viltloven. Forbudet mot bruk av termiske siktemidler videreføres med enkelte endringer i viltressursloven § 26. Bestemmelsen slår fast at synlig lys, restlysforsterkende siktemidler og termiske siktemidler er forbudt å bruke under jakt. Forbudet omfatter imidlertid ikke håndholdte innretninger eller kikkerter til observasjon som benytter restlysforsterkende eller termisk teknologi under jakt, da dette anses å ligge utenfor det Bernkonvensjonen er ment å regulere av forbudte metoder. Forbudet mot bruk av droner videreføres i viltressursloven § 29, som blant annet forbyr bruk av luftfartøy under jakt.
Ved Stortingets behandling av forslaget om ny viltressurslov, jf. Prop. 78 L (2024–2025), ble det vedtatt at forbudet i viltressursloven § 26 mot bruk av synlig lys og særskilte siktemidler og forbudet i viltressursloven § 29 mot bruk av luftfartøy, motorkjøretøy og motorfartøy ikke skal gjelde ved skadefelling, jf. viltressursloven §§ 46 og 47. Flertallet i energi- og miljøkomiteen la i denne forbindelse vekt på hensynet til effektiv skadefelling av rovdyr.
Viltressursloven gjelder imidlertid med de avgrensningene som følger av internasjonale forpliktelser, jf. viltressursloven § 5. For å sikre at adgangen til å benytte virkemidler ikke går ut over det Bernkonvensjonen tillater, har Klima- og miljødepartementet foreslått at adgangen til å benytte virkemidler som termiske siktemidler og droner ved skadefelling av rovdyr presiseres i rovviltforskriften. Presiseringen innebærer at vilkårene i Bernkonvensjonen for å tillate slike virkemidler synliggjøres. Bernkonvensjonen krever at tillatelse til slike virkemidler skjer for et lovlig formål, for eksempel å avverge skade på beitedyr, og at formålet ikke kan nås på noen annen tilfredsstillende måte. I tillegg må tillatelsen ikke være skadelig for vedkommende bestands overlevelse. Dette innebærer en presisering av vurderinger som også skal gjøres etter gjeldende rett. Høringsfristen var 6. mai. Departementet arbeider nå med vurderinger av høringsinnspillene, med sikte på å fastsette en eventuell forskriftsendring innen 1. juli.
Forbudet mot bruk av termiske siktemidler og droner i viltressursloven gjelder også ved ettersøk av påskutt vilt, og ved ettersøk etter vilt som gjennomføres utenfor jaktsammenheng. For ettersøk i jaktsammenheng følger dette av at slikt ettersøk omfattes av jaktbegrepet etter viltressursloven, på samme måte som etter viltloven. For ettersøk som gjennomføres utenom jaktsammenheng eller der det offentlige overtar ettersøk av påskutt vilt, følger dette av viltressursloven § 55. Viltressursloven § 55 åpner imidlertid for at viltmyndighetene kan fravike enkelte av reglene i viltressursloven ved offentlig ettersøk av sykt eller skadd vilt utenom jaktutøvelse, slik som ettersøk av trafikkskadd vilt, dersom det anses nødvendig for å gjenfinne og avlive det skadde dyret. Det gjelder blant annet forbudet mot bruk av synlig lys og særskilte siktemidler eller bruk av motorkjøretøy.
Nylig ble det i tillegg vedtatt en ny mindre endring i viltressursloven som innebærer at det er tillatt å bruke drone ved ettersøk av storvilt med jakttid. Det betyr blant annet at det fra 1. juli 2026 vil være tillatt å bruke drone ved ettersøk av gaupe i forbindelse med kvotejakt.
Når det gjelder skadefelling av rovdyr, vil jeg understreke at det arbeides kontinuerlig for å oppnå mest mulig effektiv gjennomføring ved akutte skadesituasjoner på beitedyr. Blant annet har Miljødirektoratet og fellingspersonell i Statens naturoppsyn (SNO), i samarbeid med erfarne kommunale fellingsledere, utarbeidet en veileder for gjennomføring av fellingsoppdrag. Veilederen gir en grundig gjennomgang av planlegging, organisering, metodebruk, gjennomføring i ulike situasjoner og rapportering av erfaringer. Dette er et nyttig verktøy, særlig for kommunale fellingslag med mer begrenset erfaring, og i mange områder viser resultatene at skadefellingsoppdrag de senere år har blitt løst meget effektivt innenfor dagens rammer og regelverk. Det er også viktig å være klar over at kommunale fellingslag kan be om råd og bistand fra fellingspersonell i SNO ved særlig krevende oppdrag. Dersom situasjonen vurderes å være slik at fellingsoppdraget kan gjennomføres mer effektivt av SNO og bruk av andre virkemidler som går utover den fleksibiliteten som følger av regelverket til å tillate virkemidler, er det eksempler på at fellingsoppdrag har blitt overført til SNO.