Vil statsråden sørge for at urimelig høy omsorgsbelastning på pårørende kan meldes og dokumenteres, slik at omfanget blir synlig og fulgt opp på linje med andre avvik i helse- og omsorgstjenesten?

Vil statsråden sørge for at urimelig høy omsorgsbelastning på pårørende kan meldes og dokumenteres, slik at omfanget blir synlig og fulgt opp på linje med andre avvik i helse- og omsorgstjenesten?

Pårørende utfører i dag rundt 140 000 årsverk i ulike omsorgsoppgaver for sine nærmeste. De er ikke ansatte, og faller dermed verken inn under arbeidsmiljøloven eller annet vernelovverk. Når en pårørende bryter sammen av overbelastning, registreres ikke det noe sted. Det finnes ingen meldekanal for denne gruppen.

I tjenesten ellers brukes avvikssystemet til nettopp dette: når noe svikter eller en rutine brytes, meldes det inn, dokumenteres og følges opp. Pårørende står utenfor dette systemet, selv om belastningen de bærer kan være både helsefarlig og langvarig.

Avvikssystemet er ikke uten svakheter – det er laget for å fange opp svikt i tjenestens egne rutiner, ikke belastning hos personer utenfor tjenesten, og en utvidelse må gjøres gjennomtenkt. Men uten et system for å fange opp dette, får verken politikerne eller samfunnet reelle tall på hvor mange som bærer store byrder, hvilke helsekonsekvenser det får, eller hva det koster når omsorgspersonene selv blir syke.

I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 har skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid blant annet i form av opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad. Det er utarbeidet pårørendeavtaler som et verktøy for å støtte tjenestene i å se, anerkjenne og ivareta pårørende i tråd med gjeldende lovverk. Jeg vil også vise til pårørendeveilederen som gir informasjon til tjenestene om kartlegging av pårørendes behov for støtte også ved omfattede omsorgsoppgaver.

Jeg viser til mitt svar på representantens spørsmål til skriftlig besvar nr. 3036.
Det er de kommunale helse- og omsorgstjenestene som skal yte tjenester til brukere og pleietrengende, dette ansvaret skal ikke overføres til pårørende. Pårørende er ikke ansatt i helse- og omsorgstjenestene, og dermed ikke omfattet av tjenestenes avvikssystem. Når det er sagt har tjenestene et ansvar for å legge til rette for at pårørende blir sett og ivaretatt. En kommune står også fritt til å utvikle og innføre egne løsninger som kan fange opp det de mener er avgjørende for god styring, kvalitet og trygghet i sine tjenester.

Jeg har nylig lagt frem Helsepersonellplan 2040 som gjennom ulike tiltak som skal virke sammen skal legge til rette for at tilgjengelig personell brukes best mulig, og at oppgaver løses der kompetansen gir størst nytte. Samlet sett skal tiltakene bidra til bedre ressursutnyttelse, bedre samhandling og mer bærekraftige tjenester. Dette vil også bidra til mer forutsigbarhet for brukere, pasienter og pårørende.

Jeg har også mottatt NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen, her løftes pårørende frem som ett av fem sentrale temaer. Jeg vil vurdere forslagene utvalget fremmer i NOUen knyttet til pårørende.