Hvilke kontrollmekanismer skal sikre at innbyggere som står i store omsorgsoppgaver over lang tid, faktisk får den hjelpen som kommunen gjennom politisk vedtatte planer har sagt at de skal få?

Hvilke kontrollmekanismer skal sikre at innbyggere som står i store omsorgsoppgaver over lang tid, faktisk får den hjelpen som kommunen gjennom politisk vedtatte planer har sagt at de skal få?

En bruker kan ha et vedtak om 168 timer hjelp i uken – et omfang som både spesialisthelsetjenesten og spesialpedagoger har anbefalt. Når brukeren fyller 18 år, kan vedtaket over natten endres til 35 timer i uken, selv om brukeren er like syk og har nøyaktig samme hjelpebehov som dagen før.
Ansvaret faller da på de pårørende, som i tillegg skal stå i egen jobb. I én kommune har to foreldre og en eldre bestemor båret dette ansvaret mellom 130 og 240 timer i uken siden 1. januar 2026. Det er alle netter, dager, helger og høytider. Resultatet er at omsorgspersonene selv blir syke.
Pårørende utfører i dag rundt 140 000 årsverk i året. Det er nesten like mange som jobber i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten i landet til sammen. Å ivareta de pårørende handler om å sikre at alle som står i store omsorgsoppgaver, får de rettighetene de har krav på.

Det er kommunens ansvar å sørge for at personer får nødvendig helse- og omsorgstjenester i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunene skal også tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid blant annet i form av opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad. Jeg viser til mitt svar på representantens spørsmål til skriftlig besvar nr. 3037: Det er utarbeidet pårørendeavtaler som et verktøy for å støtte tjenestene i å se, anerkjenne og ivareta pårørende i tråd med gjeldende lovverk.

Pårørende gjør en stor innsats og den skal vernes om, samtidig er det de kommunale helse- og omsorgstjenestene som skal yte tjenester til brukere og pasienter. Jeg har nylig lagt frem Helsepersonellplan 2040 som gjennom ulike tiltak som skal virke sammen skal legge til rette for at tilgjengelig personell brukes best mulig, og at oppgaver løses der kompetansen gir størst nytte. Samlet sett skal tiltakene bidra til bedre ressursutnyttelse, bedre samhandling og mer bærekraftige tjenester. Dette vil også bidra til mer forutsigbarhet for brukere, pasienter og pårørende.
Videre mottok jeg nylig NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen, her løftes pårørende frem som ett av fem sentrale temaer. Jeg vil vurdere forslagene utvalget fremmer i NOUen knyttet til pårørende.