Når vil statsråden igangsette arbeidet med ny lov for mesterbrevordningen?

Når vil statsråden igangsette arbeidet med ny lov for mesterbrevordningen?

Dagens mesterbrevlov fra 1986 er svært begrenset og ikke tilpasset dagens utdanningssystem, arbeidsliv eller krav til offentlig forvaltning. Forslaget til ny lov etablerer nødvendige rammer for forvaltning, kvalitetskontroll, sanksjoner, klagebehandling og utvikling av mesterbrevordningen.

Bakgrunnen for lovarbeidet er blant annet Sivilombudets uttalelse i 2020, som slo fast at Mesterbrevnemnda mangler lovhjemmel til å inngå avtaler med utdanningstilbydere. Som følge av dette kan nemnda ikke lenger godkjenne nye tilbydere eller føre kvalitetskontroll med mesterutdanningen. Dette begrenser konkurransen, hemmer utviklingen av tilbudet og gjør ordningen sårbar.

I dag er mesterutdanningen i mange fag avhengig av et svært begrenset antall tilbydere. For flere små og verneverdige fag er tilgangen til mesterutdanning i praksis avhengig av én enkelt aktør. Samtidig ønsker flere fagskoler og utdanningsinstitusjoner å tilby utdanning som kvalifiserer til mesterbrev, men dagens lovverk gir ikke nemnda mulighet til å godkjenne slike tilbud.

Manglende lovhjemler skaper også unødvendige barrierer for kandidater. Personer med relevant utdanning må i dag søke individuelle fritak i stedet for å få utdanningen forhåndsgodkjent, noe som gjør ordningen mindre tilgjengelig og mer kostbar.

Videre er Mesterbrevnemndas rettslige status uklar. Det er ikke avklart om nemnda skal anses som et offentlig eller privatrettslig organ, til tross for at den utøver myndighet gjennom blant annet sanksjoner ved ulovlig bruk av mestertittel og mestermerke. Dette understreker behovet for et tydelig og oppdatert lovgrunnlag.

Mesterbrevordningen er sterkere enn noen gang, med rekordhøyt antall nye mestere og stor interesse fra både bransjer og utdanningsaktører. Uten ny lov mangler nemnda nødvendige verktøy for å videreutvikle ordningen. Etter snart to år uten videre behandling av lovforslaget er det derfor viktig at arbeidet nå tas videre gjennom høring og lovprosess.

Mesterbrevordningen er en viktig ordning i næringslivet, og jeg er klar over at det er behov for å oppdatere og modernisere regelverket.

I fjor la Nærings- og fiskeridepartementet frem flere omfattende lovforslag for Stortinget, og departementet har også til nå i år mange større lov- og forskriftsarbeider. Det har derfor ikke vært mulig å igangsette arbeidet med en ny mesterbrevlov. Vi er imidlertid i dialog med Mesterbrevnemnda om arbeidet.

Departementet har forståelse for utålmodigheten og tar med seg behovet for endring av mesterbrevloven i planleggingen av fremtidig lovarbeid.