Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 3029 · 2025-2026

Det er av stor betydning for videre utnyttelse av den etablerte fjernvarmestrukturen at Energidepartementet har bestilt rapportene om fjernvarmens betydning fra Oslo Economics og Sintef. Det er …

Lars Haltbrekken (SV) stilte spørsmålet til energiministeren, Terje Aasland, 8. juni 2026. Svaret kom 15. juni 2026.

Til
Energiministeren · Terje Aasland
Datert
8. juni 2026
Besvart
15. juni 2026

Spørsmål

Det er av stor betydning for videre utnyttelse av den etablerte fjernvarmestrukturen at Energidepartementet har bestilt rapportene om fjernvarmens betydning fra Oslo Economics og Sintef. Det er knyttet forventninger til at energiministeren følger opp funnene i rapporten.
Hvordan skal Energidepartementet følge opp funnene i rapportene for å snu fallet i lønnsomheten i fjernvarmebransjen og når vil vi se konkrete tiltak som faktisk vil gi bransjen verdi og lønnsomhet i tråd med samfunnsverdien?

Begrunnelse

SV ser rapportene som en oppfølging av flertallsvedtak om fjernvarmen gjort i stortinget våren 2025.
Oslo Economics og Sintef har utredet mulighetene og effektene av fjernvarme i Norge.
Rapportene viser at fjernvarme reduserer kostnader i kraftsystemet med 5,7 milliarder kroner årlig. Den utnytter rimelige og ofte uutnyttede varmeressurser, og den styrker energisikkerheten ved langvarige strømbrudd eller på de kaldeste dagene. I fire av seks analyserte områder er videre utbygging klart samfunnsøkonomisk lønnsom. Likevel bygges fjernvarmen ned. Ikke fordi teknologien svikter eller fjernvarmeselskapene svikter, men fordi politiske arbeidsuhell gjør det.
Mens fjernvarme i dag bare brukes til 15 prosent av oppvarmingen i Norge, er tilsvarende tall fra Sverige og Danmark på henholdsvis 58 prosent og hele 66 prosent.
I Norge brukes det årlig om lag 50 TWh til oppvarming. Men med de rette virkemidlene kan den norske produksjonen av fjernvarme økes vesentlig og bidra til å avlaste og redusere strømforbruket, spesielt i situasjoner med ekstreme priser og behov for kraftimport.
Videre viser rapportene til at fjernvarme godt etablert i 70 kommuner. Dette er samfunnskritisk infrastruktur. Likevel har politiske «arbeidsuhell» gjort det stadig vanskeligere å drive av følgende grunner:
• Fjernvarme ble holdt utenfor strømstøtten (2021–2025)
• Redusert elavgift presser fjernvarmeprisen ned
• Økt CO₂-avgift på avfallsforbrenning (som leverer fjernvarme av overskuddsenergien) har økt kostnadene
• Prisene på innsatsfaktorer har skutt i været
• Prisreguleringen for fjernvarme må være gunstigere for bransjen og kunden og burde skånes for regulatorisk usikkerhet
• Det trengs insentiver til å få realisert fjernvarmesatsinger og fjernvarmebruk

Svar

Energiministeren Terje Aasland, 15. juni 2026

I statsbudsjettet for 2026 varslet regjeringen at den vil vurdere behovet for tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon. Energidepartementet følger opp dette arbeidet og har innhentet vurderinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat og fra Oslo Economics og Sintef Energi.

Som omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2026, har regjeringen allerede gjort flere grep som påvirker fjernvarmeselskapene positivt, herunder redusert avgiften på avfallsforbrenning, endret energimerkeordningen, og innført strømstønad og Norgespris for fjernvarme.

Energidepartementet arbeider videre med å kartlegge behov og identifisere eventuelle tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarme, og regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Lars Haltbrekken →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.