Har Aasland vurdert på noe tidspunkt i vinter, da det ble produsert og eksportert over evne, å sette i verk den såkalte styringsmekanismen for krafteksport – og gitt den historiske svake strømsituasjonen denne sommeren, er det aktuelt å bruke denne nå for å begrense krafteksporten?

Har Aasland vurdert på noe tidspunkt i vinter, da det ble produsert og eksportert over evne, å sette i verk den såkalte styringsmekanismen for krafteksport – og gitt den historiske svake strømsituasjonen denne sommeren, er det aktuelt å bruke denne nå for å begrense krafteksporten?

NVE varslet denne uken følgende: «De neste månedene forventer NVE at fyllingsgraden i flere norske vannkraftmagasiner blir lavere enn den har vært de siste 30 årene, varsler NVE.» (Norges vassdrag- og energidirektorat 3. juni)

Nivåene i vannmagasinene er lave, og langt under medianen på Sør-Vestlandet. Også den hydrologiske balansen – hvor mye strøm vi har på lager – er kritisk. Når det er lav snømengde i fjellet, er tilsiget begrenset også utover det vi kan måle i magasinene fra uke til uke.

Likevel er det ikke satt noen begrensninger for eksporten. Dette til tross for at regjeringen i sin tid innførte en styringsmekanisme for strøm.

I høst og vinter ble det dessuten eksportert svært mye, noe som også har betydning for situasjonen vi nå befinner oss i.

For kraftprodusentene er dette bildet gunstig. De kan både eksportere og selge til høye europeiske priser om vinteren, og også tjene på dårlig balanse med tilhørende høye strømpriser om sommeren. For samfunnet er dette derimot svært problematisk. Det svekker forsyningssikkerheten vår, gir vanlige folk og bedrifter høye priser og går på bekostning av miljøet i vassdragene våre.

Regjeringen har som mål å sikre trygg tilgang på kraft for norske bedrifter og husholdninger.
Vi har i flere tiår hatt kraftutveksling med våre naboland. Dette er til gjensidig nytte, og utnytter de ulike egenskapene i våre lands kraftsystemer. Det styrker forsyningssikkerheten. Også framover må kraftutveksling med andre land være til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten. Norge har et kraftoverskudd i normalår, som betyr at vi normalt skal ha eksport av kraft. Det er også normalt at magasinfyllingen varierer gjennom året, og at ressurssituasjonen i vannmagasinene varierer en god del fra år til år. Flere av vannkraftmagasinene er bygget for å håndtere store variasjoner i nedbør og tilsig.
I Norge har vi lagt bak oss en tørr, og uvanlig kald vinter som krevde mer strøm enn normalt. Både januar og februar i år var de kaldeste på 16 år, med rekordlite snø. Dette har bidratt til økt forbruk, og dermed høyere produksjon, men også større import. Høy produksjon gjennom høsten og vinteren, må ses i lys av at vannkraftprodusentene måtte ta beslutninger med informasjonen de hadde på det tidspunktet. De visste ikke om vinteren og våren ville gi mye eller lite nedbør, og måtte derfor ta høyde for et stort utfallsrom for snømengde og tilsig. I vår har vi sett at vannkraftprodusentene har produsert mindre enn det som er normalt. Per uke 22 har det vært nettoimport til Norge i 12 av 22 uker så langt i år. Dette er et eksempel på situasjoner hvor tilgang på importmuligheter er viktig for det norske kraftsystemet.
Norge har et robust kraftsystem og høy forsyningssikkerhet. Samtidig er det viktig at vi er forberedt og har verktøy som sørger for at vi kan håndtere situasjoner hvor forsyningssikkerheten blir utfordret. Derfor innførte vi styringsmekanismen som gir myndighetene flere virkemidler for å ivareta og styrke forsyningssikkerheten.
Styringsmekanismen innebærer blant annet at kraftprodusentene har fått et tydeligere ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten, og at produsenter med regulerbare vannmagasin skal ha strategier for hvordan de skal ivareta dette ansvaret gjennom vanndisponeringen. NVE følger opp at disse kravene etterleves, og gjennomfører for tiden tilsyn med slike strategier hos flere produsenter. Dette er et viktig arbeid i NVEs faste oppfølging av kraftsituasjonen.
Det er også viktig å skille mellom den faste overvåkningen og oppfølgingen som NVE og kraftprodusentene gjør gjennom styringsmekanismen, og mer inngripende tiltak som begrensninger på utenlandsforbindelsene. Da styringsmekanismen ble lagt fram ble det også tydeliggjort at det av hensyn til forsyningssikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi og vi ikke får import. Vi har ikke vært i en slik situasjon hverken gjennom vinteren eller nå. NVE er trygg på at forsyningssikkerheten er god, og vurderer ressurssituasjonen i dag som god i alle de norske prisområdene.
Å gripe inn for tidlig eller uten at kraftsituasjonen tilsier det kan svekke legitimiteten til de verktøyene vi trenger for å håndtere situasjoner der det faktisk er risiko for forsyningssikkerheten. Det er fortsatt stort utfallsrom for utviklingen fram mot neste vintersesong.